Omtale fra forlaget
Kunstneren Agnes har et forstyrret blikk på verden. Hun veksler mellom avmakt og stormannsgalskap, er lengselsfull og nådeløs, ekstremt velkledd og søker bestandig anerkjennelse, som hun aldri får nok av. Hun drømmer om en slags normal kjærlighet til et annet menneske, men trekkes uavlatelig mot det sadistiske og grusomme. Sanger fra Merkur er en kompromissløs roman, gjennomgående brutal, ført i et sjeldent vakkert språk.
To dager senere går vi i land; jeg er så fyllesyk at jeg nesten gråter. I det jeg låser meg inn i leiligheten ringer en journalist fra et feministisk tidsskrift og ber om en uttalelse etter at noen har anklaget meg for å skrive i en mannlig form, at kunsten min er for menn, eller laget for å behage et mannsideal, at jeg prøver å se verden gjennom menns øyne for å gjøre inntrykk på dem, et eller annet.
Når hun spør hvorfor jeg ikke er mitt ansvar som kvinnelig kunstner mer bevisst, sprekker jeg, mister nøklene på gulvet med en hard, klirrende lyd, og hveser og skriker om hverandre. Jeg er så sint at jeg sikler, jeg sier at hvis de ønsker seg et samfunn utelukkende bestående av fitteslikkere trenger de ikke flytte lenger enn til Sverige.
Så kaster jeg telefonen i gulvet selv om ingen kan se meg, plukker den opp igjen, blir het av redsel, ringer til Marte, hun svarer med rusk i halsen. Jeg gjengir samtalen, og først når hun brøler av latter og kaller meg en helt klarer jeg å slippe taket i håret mitt og telle mine egne, dundrende pulsslag.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788202491819
EAN 9788202491819
Språk Bokmål
Sider 189
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken følger det svimlende og delvis ukronologiske perspektivet til kunstneren Agnes, i hennes dragninger mellom destruktive impulser (i stadig mer sadistiske og blodige slag) og ønsket om å finne fred i en annens vannfylte øyne. Dette er en historie om en psyke som skriker etter anerkjennelse gjennom kunst og gjennom vold; som forsøker å definere seg selv ved hjelp av distansen og uangripeligheten til en planet. Den er skrevet i et vakkert, om ikke noen ganger litt repeterende språk, og maler forstyrrende bilder om menneskeavsky og ensomhet. Ensomheten strekker seg ut mot det umulige, og Agnes spinner besettelser rundt han hun vil at skal elske henne.
Det er noe ved atmosfæren som minner litt om Elfriede Jelinek's "Pianolærerinnen", men i "Sanger fra Merkur" er sjokkhandlingene mindre subtile. Kaoset blir dratt frem slik som kunsten til Agnes i boken; med-vilje-provoserende og med-vilje-grusomt. Det skaper kanskje ikke helt de ønskede sjokkeffektene, men heller en overbærende sympati for et menneske som er i prosessen av å rakne fullstendig.
I alt er dette en vakkert skrevet bok som etterlater en med følelsen av å ha observert en annens febermareritt i detalj. Det er mange beskrivelser av interessante kunstprosjekter som skaper et collage av virkeligheter og inntrykk, dette hjelper til med å grense mot det småsurrrealistiske (i språklig forstand) som allerede preger boken. Dette kan være en givende bok for de som ikke føler fullstendig avsmak for menneskehetens mer groteske sider, men som kan se på forfall med fascinasjon.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021