Samhold og svik
et mørklagt kapittel i historien om de norske Sachsenhausenfangene
av Øystein Ø. Bentsen (forfatter).
Oktober 2010 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken handler om skjebnen til tre norske konsentrasjonsleirfanger som etter å ha blitt angitt ble overført til Bergen-Belsen, hvor de døde. Etter krigen ble det avholdt en æresrett i Oslo hvor saken ble tatt opp. Referatene fra denne æresretten ble senere fjernet. Forfatteren har funnet disse referatene, og avdekker her ukjente sider ved norsk okkupasjonshistorie. Med fange- og navneregister. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Sachsenhausen, Tyskland, 1944. De norske fangenes tillitsmenn, kommunistene Kristian Mugaas, Carsten Aasebøe og Kåre Hagen, blir angitt til den tyske leirledelsen, beskyldt for å dele ut ekstra matrasjoner til de sovjetiske krigsfangene. De tre blir sendt til Bergen-Belsen, som på slutten av krigen får karakter av tilintetgjørelsesleir. Ingen av dem får oppleve hjemkomsten til Norge. I Sachsenhausen svirrer ryktene. Ble de angitt av noen av sine egne landsmenn, nordmenn med kommunistiske antipatier og med et sterkt ønske om politisk makt i Norge etter at krigen var over? I april 1946 blir det avholdt en såkalt æresrett i Oslo, der dette er det sentrale spørsmålet, og der fire av tillitsmennenes norske medfanger står anklaget. Nærmere 40 tidligere fanger vitner i denne hemmelige rettssaken, en av dem statsminister Einar Gerhardsen. Æresretten konkluderer med at de fire er ofre for løse rykter, og samtlige blir frifunnet. Referatene blir i ettertid fjernet fra Regjeringsadvokatens kontor. Harry Bentsen, en nær medarbeider av Kristian Mugaas i Sachsenhausen, blir ikke innkalt til å vitne. Mange år seinere forteller han sin sønn hva han mener skjedde da de tre ble angitt. Sønnen inngår en pakt med sin far om at han skal forsøke å finne sannheten om hva som skjedde med de tre tillitsmennene. Etter flere års leting finner sønnen de stenografiske referatene fra æresretten i 1946. Hvorfor har æresretten vært fortiet av myndigheter og historikere i etterkrigs-Norge? Og hvorfor nevnes ikke Mugaas, Aasebøe og Hagen i den omfattende fangelitteraturen? I denne boka avdekker forfatteren mørklagte sider ved norsk okkupasjonshistorie og etterkrigstid, basert på et helt nytt kildemateriale.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788249504343
EAN 9788249504343
Omtalt tid Etterkrigstiden 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 319
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 1 0 0 0Sitater fra dette verket
AlexanderSupertramp siterer Samhold og svik av Øystein Ø. Bentsen (side 181)
20:35, 21. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Forbitrelsen mot de nordmenn som hadde latt seg bruke av de tyske bandittene var ubeskrivelig, ifølge Peder Stavenes' beretning til æresretten. Nordmennene betraktet sin nasjonale enighet og sitt samhold som en helligdom. At det var nordmenn som hadde krenket den, ble sett på som en nasjonal forbrytelse. Det stilte dem i samme klasse med forrædere hjemme som utleverte sine landsmenn til Gestapo. Og det at forræderiet fant sted i en konsentrasjonsleir, hvor muligheten for å gå i dekning ikke var til stede, gjorde forbrytelsen enda større.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
