Hvorfor skal vi bry oss om hva som skjedde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen for rundt regnet 70 år siden? Et nærliggende svar er at dersom man kombinerer fangelisten derfra med listen over fremtredende hjemmefrontere som unnslapp tyskerne, så sitter man med de fleste navnene som dominerte etterkrigstidens Norge. Det er for eksempel tvilsomt om Einar Gerhardsen hadde blitt statsminister uten en fortid som fange i Sachsenhausen.
Tidligere litteratur har fremhevet det fantastiske samholdet mellom de norske fangene i Sachsenhausen. Nå har omsider beretningen kommet som viser at vel var samholdet godt, men på langt nær uten disputter og fraksjonering. Kanskje også rent svik.
Denne boken har sterke likhetstrekk med den beste boken jeg har lest om 2. verdenskrig i Norge, "Krigshistorien(tm) - Toralv Fanebust og sannheten" av Frode Fanebust. Dessuten med en annen meget god bok, "Fars krig" av Bjørn Westlie. Temaene er riktignok forskjellige. Fanebust bruker sin farfars historie til å belyse et stort antall norske krigsmyter, og vil for mange kunne gi et helt nytt perspektiv norsk krigshistorie. Westlie gransker sin fars fortid som frontkjemper på østfronten. Bentsen tar utgangspunkt i sin fars vitnesbyrd etter fangenskapet i Sachsenhausen, og fyller ut med et imponerende bakgrunnsmateriale, hvorav deler har vært ukjent for norske historikere.
Bokens historie er sterk, både når vi får høre om tre norske tillitsvalgtes skjebne som en følge av intrigemakeri blant de norske fangene, og når vi får innblikk i den hvitvask som i Gerhardsens regi ble gjennomført i etterkant. Dette fortjener å bli alment kjent, og vil bidra til å nyansere bildet av vår strenge, men rettferdige landsfader. I likhet med de fleste politikere lot han ikke sannheten stå i veien for sin foretrukne politikk.
Rent litterært har boken sine svakheter, og står seg nok ikke mot de to bøkene som er nevnt ovenfor. Den dokumenterer saklig og effektivt, ikke sjelden opp til flere ganger, og byr ikke på tilsvarende leseglede. Det er synd, for den bør få et publikum utover de historikerne som nå får anledning til å ta til seg det de selv for lengst burde ha avdekket.
Sist sett
