Omtale fra forlaget
Forlag J.M. Stenersens forlag
Utgivelsesår 2024
Format Lydfil, 195
ISBN13 9788272018619
EAN 9788272018619
Omtalt person Mímir Kristjánsson Kristján Loftsson Guðlaugsson
Språk Norsk bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«EN TEORI OM alkoholisme kan være denne: Så lenge man drikker og er lykkelig, har man ikke alkoholproblemer. Hvis man derimot er ulykkelig og drikker, blir det straks verre.
De fleste drikker for å bli glade, for å feire noe. Fordi alkoholen volder så mye skade, er det vanskelig å snakke om gleden ved å drikke. Vi fornekter de lyse sidene ved alkoholen for hverandre, fordi snusfornuften forteller oss at vi ikke må lokke folk lenger ut på skråplanet. Derfor forblir det på overflaten en gåte hvorfor så mange velger å drikke, det er tross alt både dyrt og skadelig. Men de som er glad i å drikke, vet utmerket godt hva svaret på gåten er, og det er at drikking kan være jævlig kjekt - i alle fall til å begynne med.»
Selv om jeg har lite positivt å si om det politiske partiet Mímir Kristjánsson representer, lytter jeg til Mímir. F eks når han uttaler seg i Dagsnytt 18. Han har en ærlighet med seg som jeg synes for mange politikere mangler. Et ekte engasjement for temaet han ytrer seg om.
Boken Pabbi en familiesaga om drukkenskap er den tredje boken Mímir Kristjánsson har skrevet som jeg har lest. Boken ble utgitt i 2024. Jeg har hørt han snakke om temaet i boken på radio. Allikevel ble jeg overrasket over å lese om hvor mye alkohol han inntar når han drikker. Jeg håper at han etter hvert kommer til den konklusjonen at det ikke kan fortsette slik. Vi trenger hans stemme i samfunnsdebatten.
Boken handler jo om «Pabbi», Mímirs islandske pappa, men den handler like mye om Mímir selv, og enda mer om alkoholisme og alkohol, - om kjærligheten til den og mellom far og sønn. Det er en rystende, reflektert og tilsynelatende helt selvutleverende beretning om alkoholens betydning og forbannelse. Boken gir en grundig innsikt i alkoholikeres forhold til alkohol og gir derfor en større forståelse for problemet, og man kan ikke annet enn å være lykkelig over å ha unnsluppet å bli så forført av den.
Det er alltid interessant å lese om mennesker og levd liv, så også her, - terningkast fem.
«En familiesaga om drukkenskap» Mimir forteller om faren sin som var alkoholiker, men som var en god, kjærlig og omsorgsfull far. Han skriver og reflekterer også om egen drikking. Han kaller seg ikke alkoholiker, men vet at han drikker som en alkoholiker. Alkoholen er hans venn, og han har ikke noe ønske om å slutte.
Jeg likte boka godt, hørte den som lydbok hvor han selv leser. Godt språk og gode refleksjoner, selv om det er ganske uforståelig at han ikke ønsker å slutte å drikke når han sier «Jeg vet at jeg drikker så mye at jeg ødelegger for meg selv og for menneskene rundt meg».
En spesiell bok. Mange refleksjoner rundt det å være alkoholiker, kan en samtidig være noe mer? Kort og lettlest bok, absolutt verdt å lese.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMest av alt er liket så kaldt. Denne kroppen har jeg en gang lengtet etter. Jeg har krøpet opp inntil den i senga om morgenen. Disse armene, som nå er visnet, har holdt meg trygt fast, løftet meg opp og klemt meg. Skuldrene hans, som nå er livløse, har jeg sittet på i timevis.
Å slutte å drikke føles som et svik, som å gi opp idealene sine. Egill Skallagrímsson sluttet aldri å drikke. Hele livet har jeg insistert på at det går an å drikke seg full og samtidig gjøre det godt i verden. Hva skjer om jeg nå gir opp denne tanken? Alle de drukkenboltene som har trodd på meg og heiet meg fram i livet, skal jeg forlate dem til fordel for prester og klokkere? Skal jeg bare si til dem at jeg ikke klarer mer, at de tar feil når de tror at det går an å leve livet sitt som de gjør, at de også må slutte snart?
Å drikke er det kjekkeste jeg har gjort i livet. Jeg har aldri vært så oppstemt, så forelska eller så lykkelig som jeg kan bli når jeg drikker. Jeg har hatt hundrevis og tusenvis av kjekke kvelder, og mange kjekke morgener også. Å drikke har vært så gøy at selv når jeg ikke husker noenting, glemmer jeg det aldri. Det har vært vennskap og galskap, latter og sang, kriser og løsninger. Tenk å være så utrolig glad i å drikke som jeg er, og likevel klare å ødelegge det. Det føles ut som det bare er én ting jeg virkelig vil i livet, og det skal bli det eneste jeg ikke kan gjøre. Det er så deprimerende at jeg kjenner det knyter seg i magen bare jeg tenker på det.
Fyllesjuke er noe av det vakreste med fylla, fordi det er en av få ting i livet som faktisk er rettferdig. Drikker man for mye, blir man straffet dagen derpå.
Til å begynne med vil ikke alkoholikere noe annet enn at andre skal drikke like mye som dem. Det er derfor de kjøper runder, så de kan få andre til å drikke fortere og slik minske avstanden mellom sin egen tørst og verden rundt seg.
Min store drøm er å bli pensjonist, å bli ferdig med både jobb og barn, ikke lenger ha noe som henger over meg, bare dra på pub og sitte der i fred og drikke hver eneste dag.
Alt jeg leser i denne perioden. 14 januar til 6 februar på Granka.