Omtale fra forlaget
Thale og Magnus har vært sammen i mer enn ti år, og forholdet er etter hvert litt slitt i kantene. Han lengter etter et felles barn, men lengselen deles ikke fullt ut av henne, som har en 16 år gammel sønn fra før av. En helg på hytta på fjellet avbrytes brått da de får telefon om at Thales sønn har falt om på trening og er sendt til Ullevål sykehus med ambulanse. Sønnens tilstand blir stadig mer kritisk, og turen hjem blir et kappløp med tiden. Samtidig som panikken stiger inne i bilen, viser det seg at Thale og Magnus har mye mer å snakke om enn noen av dem har vært klar over. Parallelt med bilturen på vei mot sykehuset følger vi deres historie bakover i tid til da de møttes første gang. På vei hjem er en roman som stiller spørsmål om hvor godt vi egentlig kjenner hverandre, om det er en menneskerett å få barn, hva det vil si å være far, og hva som kan skje hvis prisen for å elske noen begynner å føles for høy? Anmelderne mener: «... en elegant, en fartsfullt akselererende, historie om et liv i revers. Fortvilelsen og rådvillheten snakker gjennom jeg-fortelleren, som setter siste punktum ved en effektfullt åpen slutt.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «På nærmest ibsensk vis forstår vi da langt mer av måten de oppfører seg på, og de mange vanskelige aspektene både ved deres forhold til hverandre og ved hans forhold til gutten han i alle praktiske henseender har vært far til i over et tiår, men som aldri har kalt ham 'pappa'. Kontrasten mellom de etter hvert hatefulle replikkutvekslingene i bilen, og ømheten i de tidligere fasene av forholdet som gjenfortelles parallelt, blir skjærende og sår.» Ola Innset, Klassekampen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788205523166
EAN 9788205523166
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketRisikosport er ikke å kaste seg ut fra Preikestolen i wingsuit; det er å si til kjæresten sin: Jeg er redd du ikke elsker meg mer
Lørenskog var for henne symbolet på dårlig smak og utkant. Det var alle de sidene av folkedypet hun hadde allergi for. Og etter at hun hørte at kallenavnet var L-Wood, hadde hun aldri kalt steder noe annet. At hun selv var fra Skjetten, med en far som likte amerikansk rock i fire fjerdedels takt, så ikke ut til å bety noe. Eller kanskje det var nettopp derfor hun måtte markere så kraftig
12 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket