Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen i denne boken er lagt til det bisarre slottet Rosengåva. Her skjer det mye, og ikke minst avsløres gjemte og glemte sider ved oss mennesker. Boken er en frittstående fortsettelse av Skyggen over steinbenken.
Omtale fra forlaget
Berta og den gåtefulle Carolin ønsker å bli bedre kjent med hverandre, og tar arbeid sammen på slottet Rosengåva. Der møter de tvillingene Arild og Rosilda, som har levd hele sitt liv isolert på det bisarre slottet. Carolin blir henrykt. Rosengåva tiltaler hennes sans for skuespill, og hun lykkes snart i å trollbinde sine omgivelser. Men Berta og Carolin kommer ikke nærmere hverandre. Det skjer så mye annet som blir viktigere for Carolin.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2008
Format CD
ISBN13 9788242124463
EAN 9788242124463
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Likte boken veldig godt. Det jeg likte best var nok beskrivelsene av stedet. Det var lett å se for seg huset, hagen og alle rosene. Skulle ønske jeg var der og fikk se det på ekte hvis det hadde fantes. Det var også veldig spennende å lese, og jeg likte personene og beskrivelsene av dem også. En veldig bra og koslig bok som jeg anbefaler veldig.
Det virker som om jeg har en fortvilet evne til å få folk til å tro at jeg enten er sint eller lei meg når jeg bare er tankefull.
Mellom trærne vandret hvite skyggevesener. I virkeligheten var skyggene grå, men på bildet til Rosilda var de blitt hvite, som om de var gjennomlyst, og de tok form da jeg så nærmere på dem. Det så akkurat ut som om det i skogen rundt den malende Rosilda gikk et følge av hvite kvinneskygger.
I morgen skulle jeg dra fra Rosengåva. Dette ga resten av dagen et streif av vemod. Jeg klarte heller ikke å kvitte meg med den uvirkelige stemningen synet av Rosilda og sommerfuglene hadde satt meg i. Enda jeg visste at jeg skulle komme tilbake, var jeg nedfor. Det var som å måtte gå, midt i et vakkert og spennende eventyr. Jeg ville aldri få vite hva som hadde skjedd mens jeg var borte. Selv om noen fortalte meg det, ville det ikke bli det samme. Det ble en annens opplevelse, ikke min. Jeg ville gå glipp av eventyrets egne ord.
Bøker i samlinga av Maria Gripe - minner meg om koselege høgtlesingsstunder ...
Romaner som har gjort inntrykk på meg. Bøkene jeg skulle ønske aldri sluttet.