Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Waldemar Leverkuhn er en tilsynelatende harmløs gammel mann. Sammen med kona si fører han en stille tilværelse i en beskjeden leiegård. Hans eneste fornøyelse er den ukentlige turen på kroa med tre kamerater. Etter at de fire en kveld har feiret en felles lottogevinst, går Waldemar hjem og blir drept i sin egen seng av tjueåtte knivstikk. Politietterforskeren Van Veeteren og hans medarbeidere må forsøke å løse saka.
Omtale fra forlaget
Waldemar Leverkuhn er en tilsynelatende harmløs gammel mann i en beskjeden leiegård. Hans eneste fornøyelse er den ukentlige turen på kroa med tre kamerater. Det blir også det siste han gjør. Etter å ha feiret en felles lottogevinst går han hjem .; og blir drept i sin egen seng med tredve knivstikk. Hvorfor? Handlingen utspilles i den fiktive byen Maardam et sted i Europa. For i Håkan Nessers bøker .; med den hardt prøvede førstebetjent Van Veeteren og hans medarbeidere .; er det ikke den geografiske realismen som står i sentrum, men den psykologiske. Hvorfor begår man forbrytelser? Og hvordan har vi det i vår tid med begreper som skyld og hevn? Like viktig som å finne den skyldige er det å forstå motivene bak ugjerningen. Håkan Nesser har hatt stor suksess med sine kriminalromaner. Han fikk Svenska Deckarakademiens debutantpris for den første boken i serien om Van Veeteren. De øvrige fire ble alle nominert til «Årets bästa svenska deckare», og to av dem vant prisen. Münsters sak er den sjette i rekken.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788205267022
EAN 9788205267022
Serie Van Veeteren (6)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 274
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En god løgn går fra Bagdad til Damaskus mens sannheten leter etter sandalene sine.
Kanskje ville det dukke opp noe, og kanskje ikke.
Ikke noe dumt motto for politiets arbeidsvilkår i det store og hele, tenkte han. En fåfengt leting på lykke og fromme etter en nål i en høystakk, var det ikke sånn det pleide å være?
Eller som Reinhart foretrakk å uttrykke det: En politimann er en blind skilpadde som leter etter en snøball i ørkenen.
Kanskje det var slik som antropologene påsto, tenkte hun; at når den nordeuropeiske kjernefamilien har utspilt sin rolle som økonomisk og sosial faktor, hadde den også mistet sin følelsesmessige betydning.
Følelser var overbygninger og ferniss. Mann og kvinne møtes, reproduserte seg og gikk videre til hver sin kant. I den retningen de hadde vært på vei før de tilfeldigvis støtte på hverandre ... mot uklare mål. Ja, det var kanskje akkurat sånn man burde se det. Det fantes i alle fall rikelig med forbilder i dyreverdenen, og mennesket var i bunn og grunn en biologisk skapning.
Alle må ha en historie, sa hun. - For dem som ikke har noen, dikter man opp en.
Hun kastet et blikk opp på radene med bøker da hun sa det, og Moreno skjønte at det var et sitat. Og at ordene nok hadde en viss relevans for frøken Gravensteins eget liv også.
Egentlig bare alt jeg har lest oppigjennom...det som er verdt å nevne riktignok. Hukommelsen min er elendig, så jeg husker sikkert ikke alt en gang=)Mye av dette ble lest sene nattetimer i en liten, blå brakke da jeg jobbet nattevakt som vekter på ubåthavna i Kristiansand, på ferieturer eller under dyna.
Her vil jeg gjøre et forsøk på å holde oversikten over de bøkene jeg leser i 2010. Et år hvor forøvrig nyttårsforsettet mitt (eller retter sagt desemberforsettet mitt) var å begynne å ta i bruk biblioteket igjen.