Omtale fra forlaget
Simone de Beauvoir er berømt for Det annet kjønn og for sine mange romaner. Moden alder (La force de l.âge) er en fortsettelse av den populære oppvekstskildringen En veloppdragen pikes erindringer, som allerede er blitt oversatt og utgitt på Pax Forlag. Beauvoirs selvbiografiske bøker er skoleeksempler på et eksistensialistisk selvstendighetsprosjekt. Flere av romanene hennes har riktignok også selvbiografiske trekk, men erindringsbøkene utgjør en virkelig selvbiografi. En veloppdragen pikes erindringer førte frem til møtet med kameraten, fagkollegaen og kjæresten Jean-Paul Sartre. I Moden alder fortsetter Beauvoir beretningen om sin egen utvikling som kvinne, tenker og samfunnsaktør. Her er hun kommet til .skjels år og alder. og er aktiv som filosof, feminist og forfatter. Hun skriver om erfaringene fra miljøet rundt tidsskriftet Les Temps Modernes (der hun selv, Sartre og Camus var sentrale aktører) og drøfter utviklingen av eksistensialismen som filosofisk retning. Beauvoir reflekterer rundt diktningen, kvinnesaken og samfunnsinstitusjonene. Videre forteller hun om den politiske situasjonen i mellomkrigstidens Paris, livet på Café de Flore og tilstanden i Europa før og under 2. verdenskrig. Ikke minst handler boken om årene med Sartre: samarbeidet, samtalene, .pakten., vennene, engasjementet og reisene. Handlingen går frem til slutten av 2. verdenskrig, til frigjøringen av Paris i 1944.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788253026107
EAN 9788253026107
Serie Memoarer (2)
Omtalt person Simone de Beauvoir
Språk Bokmål
Sider 582
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hva er så spesielt med en bok som omhandler en forholdsvis (fremdeles) ung kvinne og dens opplevelser etter avsluttet studium, først i en vanlig hverdag, så under krigen? Ikke vanskelig å fortelle - denne boka er så full av refleksjon og livsglede at dette smitter. Ikke naiv livsglede, men åpenhet, nysgjerrighet. Boken er full av setninger som: dette likte jeg, dette interesserte meg... Samtidig mye refleksjon og, etter at boka ble skrevet en årreke senere, også selvkritikk. Jeg tror nok at boken var spesielt interessant fordi jeg gjenkjente en del av protagonistene - Sartre, Camus, bare for å nevne noen. Boken gjorde også at jeg følte meg etter hvert nesten som en del av "familien" som vennekretsen omkring Sartre og Beauvoir ble nevnt. Sannsynligvis er boka noe som man enten synes er kjedelig, eller det smitter. Jeg er smittet. Det utløste lyst på mer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket51 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket