Interessant krim (vet ikke helt om jeg vil kalle den en krim, men...) om hvor langt man kan være villig til å gå for å redde sitt eget barn. Jorunn går i alle fall lengre enn de fleste kan man si...

Boka er liten og tynn, 159 sider, men gir leseren noe å tenke på når man slår igjen permen til slutt. Det er kun en handlingslinje her, lite tråder tilbake i tid og kun en fortellerstemme, nemlig Jorunns. Sønnen Ronny er 16 år og det er kun de to, Ronnys far har ikke bodd sammen med dem noen gang, men nå begynner Ronny å gli bort fra Jorunn. Jorunn er i slutten av 30-årene, svært overvektig, langtidssykemeldt og venneløs. Men en dag møter hun Frøydis...

Jeg har aldri lest noe av Arne Svingen tidligere, men ser at han har mange titler utgitt. Denne historien skildrer hverdagslivet til en alenemor med en tenåringssønn og tar en finurlig vending. Det er en kortroman som er veldig lettlest, ga absolutt mersmak.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Men fornøyelig er det, samtidig som det er sårt.
Det såre kommer godt fram i forholdet mor/sønn. Deres manglende kommunikasjon, mors frykt for å konfrontere sønnen med hva som skjedde den natta. Viktigheten av det som ikke blir sagt.
Fornøyelig er det når mor skal forsøke å finne ut av hva som har skjedd på egen hånd (uten å spørre sønnen), og enda mer fornøyelig blir det når hun skal rydde opp i problemene. Det baller litt på seg, kan man si …

Et flott mor/sønn portrett

Jeg har ikke lest så mange bøker av Arne Svingen selv om navnet hans er svært kjent. Tidligere har jeg lest Med beina på nakken. Så det er gått en stund siden sist.

Som mange andre vet, er dette andre bok i en serie hvor forskjellige forfattere bidrar. Det er en serie som er inspirert av De ti bud. Så langt er Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Sannheten av Knut Nærum blitt utgitt.

Min sønn er om mor og sønn forhold. Om enhver forelder som er villig til å gå langt for sitt barn. Det ligger i blodet. Blodsbånd er blodsbånd, og denne boka er basert på budet: du skal hedre din far og din mor.

Skal man alltid stole på barna sine?
Dette mor og sønn forholdet er noe anstrengt. De bor i samme leilighet, men de snakker ikke så mye sammen og tilbringer lite tid sammen. Han er for det meste på rommet og gamer, eller er ute med vennene sine. Selv prøver hun å la være og spørre for mye, tenker for mye på mat, og er foreløpig langtidssykmeldt. En kveld kommer han senere hjem enn vanlig og det er samme kveld en kvinne blir myrdet i sitt eget hjem. Har han noe med det å gjøre? I så fall, hva skal hun gjøre hvis det viser seg for at han er innblandet?

Fåmælt sønn og nysgjerrig mor
Ronny er en mystisk karakter som jeg likte best å lese om. En fåmælt type som holder seg i bakgrunnen, men likte også moren hans, Jorunn Pedersen. Hun er noe komisk og gjør rare valg. Hun er en dame som har et dårlig forhold til faren hans, og derfor bor hun alene med Ronny. Hun har dårlig selvbilde, for hun mener selv hun er for stor, og prøver å spise mindre og gå mer. Hun prøver også å ha tillit til sin sønn, dog det er noe utfordrende. Han er jo ikke en som åpner seg for henne, selv er hun redd for å mase. De har et godt mor og sønn forhold, men de vet bare ikke hva de skal prate om, og passer samtidig på å gi hverandre privat sfære. Det var mest interessant å lese om i boka i tillegg til om han holder noe skjult for henne eller ikke.

Forlaget beskriver bøkene som kortromaner selv om de to første bøkene i serien jeg har lest så langt, kan også leses som krim. Tror alle bøkene i serien er korte bøker, men kan ikke si noe for sikkert. Jeg er tross alt ikke synsk.

Uansett var dette en spennende, morsom, trist og fengslende mordgåte å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lest i 2020

Bøker