Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken er et innlegg i debatten om Norges fremtid. Innvandringen fra den ikke-vestlige verden er dagens og morgendagens største politiske utfordring. Den er skrevet i håp om å bekjempe fordommer som stenger for en åpen og kritisk refleksjon rundt innvandringens konsekvenser. Boken viser omfanget av et Norge som er skjult for mange: et brutalt, repressivt og religiøst patriarkat, særlig forankret i noen muslimske innvandrermiljøer. Sentrale begreper i forfatterens historie om norsk innvandrings- og integrasjonspolitikk er omvendt rasisme, henteekteskap, søskenbarnekteskap, levende visum, parallellsamfunn, hjemsendelse og kjønnslemlestelse. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
En stigende uro for frihetens fremtid Størst av alt er friheten er et innlegg i debatten om Norges fremtid. Innvandringen fra den ikke-vestlige verden er dagens og morgendagens største politiske utfordring. Den er skrevet i håp om å bekjempe fordommer som stenger for en åpen og kritisk refleksjon rundt innvandringens konsekvenser. Dette er en dyptgående debattbok som utfordrer norske politikere, forskere, journalister, sosialdemokrater og feminister. Hege Storhaug (f. 1962) er informasjonsleder i tenketanken Human Rights Service, og har jobbet i 14 år med temaer som på ulikt vis berører innvandringen, og har skrevet flere bøker om dette.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788248906551
EAN 9788248906551
Språk Bokmål
Sider 300
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Sørlandets litteraturpris 2007
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nettopp den negative utviklingen innen islam er hovedårsaken til utvandringen fra den muslimske verden. Det absurde er at islams mange problemer, som fører til utvandring, tas med i ryggsekken og plantes i muslimske miljø i Vesten. Og hva er svaret fra muslimske ledere på muslimers integrasjonsproblemer i Europa? Jo, svaret er det samme som konservative i den muslimske verden forfekter: Mer islam, tilbake til islams sanne ansikt – det er medisinen. I sannhet et absurd tankekors.
Multikulturalisten argumenterer for at kulturer verdimessig er sidestilte og at alle kulturer derfor skal behandles med samme respekt. Ulike kulturer skal blomstre side ved side – tross grunnleggende forskjellige verdisyn. Det oppmuntres til såkalt mangfold, og det advares mot kritikk og underkjenning av kulturelle særtrekk. Tvert om er det gjerne slik at særtrekkene beskyttes under den multikulturelle fanen, selv om særtrekkene er i klar motstrid til menneskerettigheter. Ideologien er således også svært statisk; den er kulturpreserverende, nær sagt uansett hvor negative og umenneskelige kulturtrekkene kan være.
Akkurat som i de arabiske landene har utviklingen også i Pakistan stort sett bare gått èn vei: bakover. Mer og mer kulturell stagnasjon og forvitring, og mer og mer åndelig lukkethet grunnet islams økende innflytelse i samfunnslivet.
Og tankene mine gikk til hva jeg frimodig uttalte til Dagbladet 3.august 1996, første gangen jeg ble intervjuet om integreringsproblematikk. Jeg pekte på det jeg mente var et avgjørende hinder for integrering av muslimer i en vestlig kultur: det undertrykkende kvinnesynet og den omfattende renhetsideologien og derav kjønnssegregeringen, der særlig kvinnene ble utestengte fra Vestens frigjorte sosiale arenaer og strukturer. Uttalelsen var langt mer presis enn jeg den gang ante.