Omtale fra forlaget
Hvorfor får bøndene mindre betalt når de produserer mer? Hvordan kan selvforsyningen falle mens det produseres mer kjøtt? Har nordmannen mistet bondevettet i jakten på billig mat?
Forfatterne tar et oppgjør med norsk matpolitikk og beskriver et jordbruk som trenger en annen kurs. Samtidig serverer de forslag til hva som bør gjøres for å oppfylle jordbrukets samfunnsoppdrag: Å sikre en bedre selvforsyning og en bærekraftig matproduksjon.
Forlag Manifest
Utgivelsesår 2019
Format E-bok
ISBN13 9788283420975
EAN 9788283420975
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 247
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot lanserte en uhøytidelig teori om hvordan etternavnet ditt kunne avsløre partitilhørigheten din. ...
... Hadde du en stavelse i etternavnet, som Mo, Ås, Bø eller Lie, stemte du Senterpartiet. Dette er de gamle slektsgårdene på Østlandet, herrefolket med store gårdsbruk og innleid arbeidskraft. Det er jordeierne.
Hadde du to stavelser i etternavnet, som Pålsrud, Solberg, Botnheim, Brattli eller Braaten, stemte du Ap. Dette er gårdsbruk fra nyryddingsperioden etter middelalderen. Disse gårdsbrukene ligger ofte litt opp i lia, bøndene er sjøleiende, men gårdene har ikke samme størrelse eller gode dyrkningsforhold som enstavelsesgårdsbrukene. Dette er jordbrukere.
Har du tre eller flere stavelser i etternavnet, som Romsåshagen, Ordrerløkken, Glomstadhaugen eller Rustestuen, stemte du på Kommunistpartiet. Dette var gårdbrukere som i praksis var leilendinger. Mange av dem fikk ikke eierskap til gårdsbruket før langt ut på 1950-tallet. Dette er jordarbeidere.
Arealbruken i Norge reduseres samtidig som importen av kraftfôr øker. Det gjør at den norske selvforsyningsgraden over tid har falt, de siste årene har den ligget på mellom 30 og 40 prosent, korrigert for kraftfôrimport.
Det logiske i beregningen av selvforsyningsgraden er å ta utgangspunkt planteproduksjonen. I dette regnestykket må det korrigeres for importerte råvarer som inngår i fôret, den planteproduksjonen som foregår i andre land. I en diskusjon om norsk selvforsyning er det de plantene som er dyrket og høstet i Norge som er relevante. Historisk korrigerte man for importerte råvarer, men i lang tid er det ikke blitt gjort. Det har gitt store utslag.
42 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket