Magdalenafjorden
roman
av Kjartan Fløgstad (forfatter).
Gyldendal 2015 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Adi Enberg, Marina Noreg, Magdalena Freud Joyce, tre gåtefulle og mangslungne kvinner som prega og sjølve blei livsfarleg merka av tida dei levde i. Med skjebneåra 1939-1942 som dreiepunkt er Magdalenafjorden ein vidt forgreina samtidsroman frå vår nære fortid. Handlinga spenner frå Narvik i nord, over Lovra i litteraturen til Spania i reaksjonens mørke. Midt under krigen gjer den unge redararvingen Conrad Tandem ei forretningsreise tvers gjennom Europa frå sør til nord. Eit par tiår seinare får sjøguten Frank «Keu» Tverrli ikkje landlov i USA. Til gjengjeld blir han ei kjempe som flyttar bilar med berre nevane, tygg knivblad og spyttar spikrar. Dessutan kjenner han Prinsen av Asturias og den katalanske forfattaren Josep Pla. Og mange kvinner, oppdikta og historiske, truverdige og trulause. Ein ting er å overleva, noko anna å leva vidare. Dette sier anmelderne: "Kjartan Fløgstad avslører på lynskarpt vis hvordan språket tildekker virkeligheten. Storartet diktning på historisk materiale. (...) grensesprengende stil, et avslørende motspråk og en like skarpsynt ideologikritisk metode, som nå igjen kommer til uttrykk med «Magdalenafjorden», og som kort og godt framstår som et nytt høydepunkt i Fløgstads forfatterskap. Olav Løkken Reisop, Dagbladet "Velopplagt Fløgstad". "Virkelig historie og diktning glir sømløst over i hverandre i en mangslungen intrige" Terningkast 5 Sindre Hovednak, VG "Dikt og sannhet i skjønn forening. Med vilt og humørfylt ordkløveri avdekker Kjartan Fløgstad forbindelser mellom internasjonal storpolitikk og europeisk åndselite. Med en form for kritisk avsløringsstrategi, som leker med og overskrider den realistiske normen, avdekker romanen sammenhenger og forbindelser vi ikke til daglig tenker over. Teksten byr oss motstand og krever langsom lesning. Men du verden - her er det mye å hente. Teksten danner et utall forbindelser i ulike retninger og leker imponerende med kulturarven: Les om hvordan sorgen og gleden vandrer til hope i denne teksten!" Astrid Fosvold, Vårt land "De er alle komplekse, flertydige fortellinger, roteskap og overflødighetshorn, men skal man driste seg til å sammenfatte dem ser man en viss sammenheng utover titlene. Den første handlet om nazismens overlevelse under overflaten etter Annen verdenskrig, den andre handlet om hvordan tøyse- og underholdningssamfunnet beveger seg mot det totalitære. I «Magdalenafjorden» møter vi spansk fascisme, tysk okkupasjon av Norge og den internasjonale kapitalismen representert ved redernæringen. Fløgstad later ikke som om det kommer som en overraskelse på noen at det ligger grums under en polert overflate. Bøkene handler i stedet om hvordan det kan bli slik, og hva det fører med seg" Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv "Det siste man bør ønske seg fra Fløgstad, er balanserte og veltempererte romaner." Ingunn Økland, Aftenposten "Da Kjartan Fløgstad i et intervju ved lanseringen av sin forrige roman Nordaustpassasjen (2012) hevdet at det skulle være mulig å skrive betydningsfulle verk også etter fylte 70 - og nevnte Philip Roth som eksempel - kunne det synes som om han satte en skyhøy standard for fortsettelsen på sitt allerede kanoniserte forfatterskap. Hans siste fire romaner - fra Grand Manila (2006) til Kjartan Fs seneste nedtegnelser til allmennheten, Magdalenafjorden - står likevel som solide bud på at han kan få rett. Stilt overfor en ny roman av Kjartan Fløgstad presses leseren allerede etter noen få sider inn i grubling om den historiske romanens muligheter i møte med vår nære fortid, og om den avgjørende betydning det historiken Eric Hobsbawn kalte «ekstremismens tidsalder» (1914-1991) har hatt for hvordan verden omkring oss ser ut akkurat nå. Fløgstad er en udiskutabel gigant som skriver verk vi ikke kommer langt i før diskusjonen liksom velter opp i oss. (...) I motsetningen mellom det litterære overflødighetshornet og en nærmest eksorsistisk optikk ligger en av grunnene til at Magdalenafjorden driver leseren mellom begeistring og raseri fra første til siste side. (...) Til gagns oppfyller Fløgstad Horace Engdahls krav til den gode litteraturkritiker: «En riktig kritiker skall vara ett permanent hygieniskt problem för vanetänkande människor.» Få kan som Fløgstad rykke oss ut av vanetenkningen, til tross for at - eller nettopp fordi! - konklusjonene jeg mener å kunne lese ut av romanen gir meg lyst å kyle boken hans knallhardt i veggen." Bernhard Ellefsen, Morgenbladet "Fløgstad vil truleg også denne gong få høyra at teksten hans blir for intrikat, flat, kronglete, politisk doserande, med for mange essayistiske sidesprang og for lite psykologisk innleving. For igjen gjer forfattaren sitt beste for å oppheva «intrigens tyranni» og syna at det for ein kunstnar er «viktigare å bli uomgjengeleg enn å vera omgje...
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788205478442
EAN 9788205478442
Serie Gyldendal pocket
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 7 5 3 0 0Bokomtaler
Erfaringane mine hittil er at det alltid er ein del å undre seg over i bøkene til Kjartan Fløgstad. Slik er det også med denne boka. Forteljinga gir seg i form ut for å vere ei dokumentarisk framstilling av historiske hendingar, men dette er fiksjon og fakta i vilter samrøre, og med spark både til høgre og venstre. Vel, egentlig berre til høgre.
Det er den nære fortida vår, om lag dei siste 100 åra, som det blir røska opp i i denne boka. Geografisk langs aksen frå Spania via Tyskland til Norge og Narvik, og politisk og kulturelt i spennet mellom mellom fascisme, borgarstand og kulturelite. Conrad I. Tandem er ein av figurane som bitt historia saman; skipsreiar, levemann, opportunist, og med sviktande moralsk gangsyn i tida før, under og etter andre verdskrigen. Namnet er så vidt eg kan forstå oppdikta, men det er uklart korvidt romanfiguren er tufta på ein verkeleg reiar, eller om han er meint å representere forfattaren sitt syn på skipsreiarar generelt.
To figurar som er reelle nok er Marina Noreg og Adi Enberg, to damer med tilknytning til Norge, og som spionerer henholdsvis for tyskarane under krigen og for Franco i Spania. Fløgstad malar ut korleis desse er del av ein større kulturelite som støttar fascismen og nazismen, og det er etter kvart mange som får passet sitt påskrive av Fløgstad, til dømes Gertrude Stein og Geirr Tveitt. Fløgstad held fram universitetet i den tyske byen Tübingen som ein klekkeanstalt for fleire av dei høgtståande nazistane som opptrer i historia. Det undrar meg at han ikkje også fall for freistinga til å trekke inn Joseph Ratzinger, bedre kjend som pave Benedict XVI, kritisert for å ha vært med i Hitlerjugend, og som var professor ved det same universitetet på 60-talet, inn i historia.
Så har vi forfattaren sjølv som i form av romanfiguren Franklin Tverrli røskar opp i historia. Franklin, med solid arbeidarklassebakgrunn frå Sauda, orsak, Lovra, dukkar opp ymse stadar undervegs i forteljinga og nyttar kjempekreftene sine til å snu opp ned på ting, helst bilar, og gjerne bilane til moralsk skrøpelege personar. Eller som Fløgstad sjølv skriv på side 239; «Han hadde ei eiga evne til å ta ting for seg, løfta dei, snu dei opp ned, eller berre setja dei ned på sin rette plass» Det er nettopp dette eg opplever at Fløgstad freistar å gjere i denne boka.
Avslutningsvis vil eg slutte meg til anmeldaren Ingunn Økland sine ord frå omtalen hennar i Aftenposten:
«Det siste man bør ønske seg fra Fløgstad, er balanserte og veltempererte romaner. Lesere som føler seg manipulert, får prøve å tenke bedre selv.»
Historien strekker seg fra Narvik i nord til Spania i sør. De sentrale årene er 1939-1942. Vi blir kjent med en rekke originale personligheter, som Franklin Tverrli. Etter å ha jobbet i byssa på båt, har han blitt en kjempe. Han kan løfte biler, og knekke kniver med tennene.
Conrad Tandem, rederiarving, drar på forretningsreise gjennom Europa på tross av krigen som raser.
Tre sterke kvinner er også innblandet, noen er oppdiktede, andre historiske. Felles for dem er at i deres kjølvannet ligger svik, død og fordervelse.
Det er mye humor og spenning i boka, men utrolig mange navn og forholde seg til. Når de fleste av de involverte går under to eller flere navn, blir det til tider uoversiktlig.
Ble ikke helt klok på denne. Ble litt mye ullent for min del.
Fløgstad "is back on track", men boken når ikke opp til de aller beste av romanene hans.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Magdalenafjorden av Kjartan Fløgstad (side 201)
22:25, 8. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Dikt og sanning er eitt og uskiljeleg, om dei så går kvar sin veg, dikt og sanning er uskiljeleg. På sikt, og alltid på likt, blir diktet sanning, og sanninga eit dikt.
Gerd siterer Magdalenafjorden av Kjartan Fløgstad (side 274)
07:42, 1. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Som kulturelitar flest trudde dei at viss det er keisamt, må det vera sant. Det som er moro må vera løgn. Det er ikkje sant.
Gerd siterer Magdalenafjorden av Kjartan Fløgstad (side 113)
07:48, 1. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
"Spion" og "agent" er like umulige og useriøse ord som til dømes mafia, CIA, KGB, totalitær. På engelsk blir denne typen verksemd kalla "Intelligence", sjølv om det ofte er uttrykk for det stikk motsette: "Stupidity", dumskap.
Jostein Røyset siterer Magdalenafjorden av Kjartan Fløgstad (side 129)
22:21, 8. juni 2014* Ingen har det som favoritt.
Etter artium tok Conrad I. Tandem fatt på det som eufemistisk blir kalla merkantil utdanning i Sveits og Tyskland, hospiterte hos meklarar og dispasjørar i hamnebyar frå Hull og Terneuzen ved nordsjøbassenget til meir eksotiske hamner i Portugal og Spania. Mykje moro, rike år, flyktige affærer, knuste kvinnehjarte. Conrad Tandem hadde draget, men den som har draget har alltid noko å drita på, slik den misunnelege kompanjong Møring uttrykte det.
Gerd siterer Magdalenafjorden av Kjartan Fløgstad (side 275)
07:45, 1. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Ho såg ut som ho sto aleine i open sjø og sløya fisk ute i rom sjø. Den journalistiske måkeflokken hang framleis over henne. Dei måtte ha, dei skreik og bar seg, flaksa med vengene, klar til å stupa ned og sluka det rått, når ho heiv blodige innvollar og fiskeslo i havet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
44 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Kulturfondbøker - Norsk skjønnlitteratur 2014
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
