Omtale fra forlaget
Claire elsker jobben sin som lærer, hun er 42 år og lykkelig nygift. Men Claire går seg bort på vei til butikken, hun glemmer hvordan man kjører bil, hun mister ord og kjenner til slutt ikke igjen sin egen mann. Hele hennes jeg - hennes personlighet, alle minnene og erfaringene - utslettes av sykdommen hun lider av.Livet på nytt er fortellingen om Claire, hennes mor Ruth, den 20-årige datteren Caitlin og Greg, mannen hun elsker. Alle har de hver sin fortelling om Claire, og hver sin måte å overleve på og beseire det som ikke kan beseires.På tross av det som skjer med Claire, er Livet på nytt en hyllest til kjærligheten og livet, for ut av sykdommens mørke skygge trer en sterk og lykkelig kvinne frem. Og sammen med familien finner hun til slutt støtte når hun trenger det som mest.Rowan Coleman har jobbet både i bokhandel og forlag, men etter å ha vunnet prisen Årets beste unge forfatter" ble hun forfatter på heltid. Hun har skrevet flere romaner og en rekke ungdomsbøker, som hun har mottatt utmerkelser for.Hun skriver gjerne om situasjoner og hendelser i kvinners liv som kan ramme oss alle. I sin research har hun møtt livsskjebner som har ført til at hun er blitt svært opptatt av sosiale spørsmål.Rowan Coleman bor med sin mann og deres fem barn i Hertfordshire i England. Besøk gjerne hennes hjemmeside www.rowancoleman.co.uk."
Forlag Silke
Utgivelsesår 2014
Format E-bok
ISBN13 9788282701129
EAN 9788282701129
Språk Bokmål
Sider 336
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ferdig med ei hærlig bok som kalte på både latter og tårer, og satte ting i perspektiv! Anbefales :)
Denne var vakker! Trist og sår, men vakker.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan er snill, og han snakker til meg som om jeg var en person. Nei, ikke det. Jeg er en person. Det jeg mener, er at han snakker til meg som om jeg er meg, og det liker jeg. Det varmer meg tvers igjennom, og jeg føler meg underlig glad. Jeg savner det å være glad - bare glad, uten å føle at hvert eneste gode øyeblikk jeg opplever nå, også må være litt trist.
Vi tre ser ikke på hverandre. Den tiden da vi utvekslet blikk over hodet på mamma når hun gjorde eller sa noe som viste at hun ikke var helt med, var forbi for et par uker siden, da vi forsto at de øyeblikkene ville bli daglige foreteelser heretter. Jeg synes det er helt utrolig hvor fort noe som hadde vært så merkelig og fremmed, hadde blitt helt normalt. Nå var det en del av vår lille verden, den verdenen som mamma alltid hadde regjert over. Tristheten som kniper til i mageregionen, opptrer fortsatt sammen med disse øyeblikkene, men de vantro blikkene hører fortiden til.
35 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket