Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I boka forteller artisten om sitt stormfulle liv og sin karriere som artist og låtskriver i The Rolling Stones. Vi får blant annet høre om oppveksten i etterkrigstidas London, møtet med Mick Jagger, rockens opp- og nedturer, kvinner, alkohol og narkotikaproblemer. Med register.
Omtale fra forlaget
Keith Richards' once-in-a-generation memoir recounts one of the most eventful, influential and closely watched lives of modern times. No other major rock band has been creating music and magic together so continuously. They recorded some of the most enduring songs of our times including 'Satisfaction', 'Jumping Jack Flash', 'Honky Tonk Woman' and 'Start Me Up', written by Keith and his writing partner and Stones vocalist Mick Jagger. Born in Dartford in Kent in December 1943 in the same cottage hospital as Jagger had been delivered five months earlier, Keith's personal roots were in the south of England. But his musical roots were in R&B and it was this that brought him together with Mick, Charlie Watts, Bill Wyman and Brian Jones. From the first tiny club gigs where there was barely room to shake and rattle, never mind roll, the band soon gravitated to huge international stadiums with its groundbreakingly dramatic act. This is the story of The Greatest Rock n' Roll Band in the world as only Keith can tell it.
He describes not only how the music evolved but supplies the truth and context to the tales of sex, drugs, guns, more drugs and of course rock n'roll and the timeless music that have helped define the band's international reputation.
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9780297863083
EAN 9780297863083
Omtalt tid 1960-1999 2000-tallet
Omtalt person Keith Richards Rolling Stones
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Brukte lang tid på å komme gjennom denne boka. La den fra meg i perioder, og det er aldri et godt signal. Ingen "page turner" med andre ord. Noen historier fra det ville livet til Keith Richards humrer du godt av, men når han går i detalj og beskriver gitartekniske ting er det dørgende kjedelig, selv om jeg selv spiller gitar. Da jeg var ferdig med boka satt jeg igjen med en litt bitter bismak. Totalinntrykket er at dette er en tragisk historie. Du får innblikk i mange tragiske skjebner som har vært innom livet til denne karen. Livet hans har slettes ikke vært lett.
Keith Richards selvbiografi LIVET er en fascinerende reise i rock`n roll- historie , men også i rus. Både Richards personlige rushistorie, men også om datidens ruskultur i visse miljøer. Richards forteller åpenhjertig om livet sitt som musiker, narkoman, ektemann, familiefar og venn. Les gjerne mer i bloggen min her.
For en som liker Rolling Stones, men aldri har interessert seg for historiene bak, forløp dette seg som en til tider morsom, men ganske introvert og tidvis navlebeskuende kjedelig, tur gjennom tiårene i Rolling Stones.
Jeg er overbevist om at hvis du vil bli gitarist, bør du begynne på aukustisk og så gå videre på elektrisk. Ikke tro at du kommer til å bli Townshend eller Hendrix bare fordi du kan få til uii uii uaa uaa og kjenne alle knepene. Først må du lære jævelen å kjenne. Og du går til sengs med den. Hvis du ikke har en dame for hånden, legger du deg med den. Formen er akkurat som den skal være.
Det var som når noen sier noe som du har et helt vanvittig bra svar på. Du vet du ikke burde si det, men det må sies, selv om du vet at det vil gi deg et helvete. Du ville føle at du sviktet deg selv om du ikke sa den.
Keith Richards
Vi smeltet hele Cöte d'Azur der vi hvinte oppover og nedover Moyenne Corniche mellom Nice og Monaco på den sykkelen, med Nathalie nærmest kledd i ingenting, bare med et par lapper, og meg med stål mellom beina og ei kagge bensin! Jeg mener, rock and roll, Gud i himmelen, kan det blir bedre?
Bobby Keys
Vi begynte å bli litt kyniske når det gjaldt bransjen vi befant oss i. Det gikk opp for oss at det var en av de tarveligste man kunne være i uten å være direkte kriminell.
Jeg kan hvile på mine laurbær. Jeg har laget nok ugreie i min tid, som jeg skal leve med og se hvordan andre forholder seg til. Men så har vi dette begrepet pensjonere seg. Jeg kan ikke pensjonere meg før jeg stuper. Det gnåles om at vi er gamle gubber. Faktum er, og dette har jeg alltid sagt, at hadde vi vært svarte og hett Count Basie eller Duke Ellington, ville alle bare vært begeistret. Hvite rockere skal tydeligvis ikke holde på med sånt i vår alder.
Det er mange fine og gode bokomslag som viser portretter/bilder av mennesker som fotografi, tegninger eller billedkunst på bokomslagene.
Jeg har laget ei liste fra noen av "mine" bøker over de bokomslagene jeg synest utmerker seg.
Dere har sikkert deres egne favoritter.