Omtale fra forlaget
Innbyggerne i planeten Krikitt tror på fred, rettferdighet, moral, kultur, sport, familieliv og utslettelsen av alle andre livsformer. Over natten forandrer de sjarmerende og intelligente krikkitianerne seg til maniske fremmedhatere. Dette er tredje bok i Hitchiker-serien. De to første bøkene heter Haikerens guide til Galaksen og Restauranten der Universet slutter.
Forlag Pan Books
Utgivelsesår 1982
Format Heftet
ISBN13 9780330267380
EAN 9780330267380
Serie The hitchhiker's guide to the galaxy (3)
Genre Science fiction Humor
Språk Engelsk
Sider 161
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Da var enda en Hitchhiker's Guide-bok lest. Jeg er fortsatt veldig imponert. De er veldig morsomme og utrolig rare. Alt er helt absurd. Det er så snodig. Det er ikke mulig å forklare det ordentlig; du må lese bøkene selv.
Når boka starter, er Arthur fanget på den forhistoriske jorda. For ham er det veldig kjedelig. Han vet ikke hvordan han skal komme seg vekk derfra, og det er ikke noe å gjøre. Det skjedde ikke stort på jorda på den tiden. Ford Prefect, som også er strandet sammen med Arthur, vet han ikke hvor er hen.
"Time is the worst place, so to speak, to get lost in, as Arthur Dent could testify, having been lost in both time and space a good deal. At last being lost in space kept you busy."
En ting som skjer mens Arthur vandrer rundt på den forhistoriske jorda er at han får besøk. Han får besøk av Wowbagger the Infinite som kommer kun for å fornærme ham. Wowbagger har på en eller annen måte blitt udødelig, og han har bestemt seg for å reise rundt i verdensrommet og fornærme alt og alle i alfabetisk rekkefølge. Det er ikke spesielt meningsfullt, men det er en mening. Det mener i hvert fall Wowbagger. Han er utrolig snodig! Hva hadde du sagt hvis det kom en grønn liten alien bort til deg og fortalte deg at du var en drittsekk? Jeg tror ikke at jeg hadde greid å si noe som helst. Tror jeg hadde vært ganske sjokket...
Det er så utrolig mye rart som skjer i denne boka. De møter på de snodigste folkene. Tor med hammeren dukker opp. De møter på Krikkitfoket. Et folk som nesten er for snille, bortsett fra at de vil utslette alle som ikke er fra Krikkit... Men ellers er de veldig snille og fredsommelige. Også er det de hvite morderrobotene. Det er noen rare greier. De har et romskip som, når det dukker opp, høres ut som mange mennesker som sier "wop". Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er utrolig morsomt!
Det er veldig mange rare beskrivelser. Det er visst noe med en sang the Masters of Krikkit synger som får Arthur til å tenke på Paul McCartney som er på picknick og ikke vet helt hvor han skal dra. Det er ikke akkurat det jeg ville tenkt på, men... Andre ganger kan Douglas Adams ha beskrevet et sted, og så kan han komme med en setning som ikke har noe med det som har skjedd før å gjøre. For eksempel:
"A magician wandered along the beach, but no one needed him."
Det gjør det hele mer og mer absurd!
Det kan føles som om han trekker inn ting som ikke har noe å si for historien, men Douglas Adams er utrolig flink til å samle trådene på en måte det er mulig å "tro" på. (Hvis det i det hele tatt er mulig å tro på noe som helst i disse bøkene (: ). Det er ganske genialt hvordan han får alt til å passe sammen til slutt.
Jeg har ledd høyt mens jeg leste Life, the Universe and Everything. Anbefales på det sterkeste. Disse bøkene finnes også på norsk. Haikerens guide til Galaksen er første boka.
Hvis du ikke er så veldig glad i å lese, kan disse være noe for deg. De er veldig korte og morsomme.
PS! Det blir nevnt et romskip som heter GSS Suicidal Insanity. Måtte bare nevne det...
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"I thougt you must be dead..” he said simply. ”So did I for a while,” said Ford, “and then I decided I was a lemon for a couple of weeks. I kept myself amused all that time jumping in and out of a gin and tonic”. Arthur cleard his throat, and then did it again. “Where,” he said, “did you…?”. ”Find a gin and tonic?” said Ford brightly. “I found a small lake that tought it was a gin and tonic, and jumped in and out of that. At least, I think it thought it was a gin and tonic. I may”, he added with a grin that would have sent sane men scampering into trees, “have been imagining it"
"The Guide says that there is an art to flying," said Ford, "or rather a knack. The knack likes in learning how to throw yourself at the ground and miss." He smiled weakly. He pointed at the knees of his trousers and held his arms up to show the elbows. They were all torn and worn through.
Arthur felt happy. He was terribly pleased that the day was for once working out so much according to plan. Only twenty minutes ago he had decided he would go mad, and now here he was already chasing a sofa across the fields of prehistoric Earth.
In spacetravel, all the numbers are awful.
He hoped and prayed that there wasn't an afterlife. Then he realized there was a contradiction involved here and merely hoped that there wasn't an afterlife.
bøkene lest i 2013. målet var 50.
to tusen og tretten er det året da de postmoderne klassikerne og der nye forfattere vekket min oppmerksomhet.