Omtale fra forlaget
Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke – men tidvis også morosame – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar – og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast?
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2022
Format Lydfil
ISBN13 9788202775513
EAN 9788202775513
Genre Biografisk litteratur
Språk Nynorsk
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 2022 Ungdommens kritikerpris 2023 Nynorsk litteraturpris 2022
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Med få ord klarar forfattaren effektivt å skildre eit adoptivbarn sin motsetningsfylte identitet og oppvekst. Korleis det er å heile livet bli sett på som ein framand, også av seg sjølv og korleis han ønskjer å vera som alle andre. Det er sårt å lese ordet "gjenbruksbarn" og om primært å skulle fylle rolla som odelssønn i foreldra sitt liv. Boka handlar ikkje berre om ein sårande kvardagsrasisme, men også om dei verste utslaga av rasisme me har opplevd i vårt "trygge" Norge - som drapet på Arve Beheim Karlsen.
Dette er den beste diktsamlingen jeg har lest, tror jeg. Korte dikt som treffer midt i nervesystemet, samtidig er det en oppvekstskildring og et bilde på litt uskyldig- og helt blodskyldig hverdagsrasisme. Anbefales!
Denne klarer jeg ikke å sette noe terningkast på, men det er jo deperimerende lesing da. Har Brynjulf virkelig hatt en barndom som har vært så nitrist og preget av rasisme, uvitenhet og mangel på kjærlighet som det kan virke som i disse diktene? I så fall er det jo tragisk.
Noen ganger trenger man dikt for å sette ord på det man ellers ikke klarer å sette ord på.
Rasisme er stygt. Det kan være tydelig, rett opp i dagen, eller det kan være snikende og komme fra uvitenhet. At mennesker, som Tjønn, skriver om sine erfaringer er viktig. Viktig slik at vi alle kan se og forstå hvor rasisme kommer fra og hvor mye selv små tankeløse kommentarer sårer.
Om temaet beskrives i form av poesi eller andre formidlingsformer, er egentlig ikke så viktig, men det at Tjønn valgte å skrive sin historien som poesi treffer annerledes. Poesi skal skape/ trigge følelser med sin enkle stil. Når alt strippes ned til korte og direkte setninger, hvor mye skal fortelles på liten plass, blir alt så mye mer rått og treffsikkert.
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Kvit, norsk mann
Dette ligner ikke noe jeg har lest før, her får du en selvbiografi i diktform.
Brynjulf får sagt veldig mye med få ord, og det i seg selv oppfattes nesten som et bevis for hans budskap. Det er som om om han sier: Se alvoret, kjenn, føl og bli berørt av min ordfattige fortelling, for slik har jeg også opplevd verden. Folk flest sier ikke de store høylytte glosene som blåser bort all tvil om rasisme, men sier få ord uten tanke om diskriminering.
Her har Jung Tjønn blant annet samlet på hverdagsrasistiske opplevelser fra menneskene han har møtt, og summen av alle uttalelsene har blitt tung å bære. Det er vanskelig å ikke få vondt av forfatteren, og jeg håper han finner lykken før han blir til mørk jord. Så til ham og alle andre anbefaler jeg boken «Verdens lykkeligste mann» av Eddie Jaku, som presenterer positive perspektiver i en ubarmhjertig verden.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketførst skulle eg blitt adoptert
til ein annan norsk familie
berre mannen sitt namn står oppført i rapporten
det finst minst to menn med det namnet i norge
den eine er lærar
den andre jobbar i kreftforenginga
ein av dei mista ei dotter under tsunamien i thailand
denne norske familien avbestilte adopsjonen
januar 1983
same dag blei eg lagt i handlekorga til
mangnar og helga tjønn
23. august blei eg frakta til norge
sidan har eg
sett meg tilbake
i eit bryllaup kjem brura sin far
bort til meg og spør
where are you from?
eg svarar
at eg er norsk
at eg er adoptert frå sør-korea
men har vakse opp nesten heile livet
på en gard på vestlandet
han spør meg
om eg trivst
med å bu
i norge
då eg fekk kjærast
spurte eit syskenbarn
om kjærasten var slik som meg
eller om ho var norsk
kven spring i mørkret?
tre barn spring i mørkret
er det arve beheim karlsen?
er det benjamin hermansen?
er det johanne ihle-hansen?
tre norsk barn
med tre norske namn
karlsen
hermansen
ihle-hansen
tre barn spring i mørkret
eg spring ikkje i mørkret
eg sit i mørkret
og les om
arve
benjamin
johanne
eg skriv dei fram
på det lyse papiret
det kvite papiret
eg og farfar
heiter nesten akkurat det same
brynjulf tjønn
brynjult jung tjønn
men den vesle forskjellen
er mellomnamnet
fire små bokstavar
som skapar ei heil verd
mellom oss