Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne boken handler om Jean Bernadottes liv frem til kroningen i 1818. Den tar blant annet for seg oppveksten i Frankrike og hans karriere i militæret før han ble valgt til svensk tronfølger i 1810. Med litteraturliste og register.
Omtale fra forlaget
Boken forteller om Jean Baptiste Bernadottes eventyrlige liv frem til han ble valgt til svensk kronprins i 1810 og tok navnet Karl Johan. Dette er historien om en mann som fikk en fantastisk karriere: Han begynte som menig soldat, steg i gradene og ble en av Napoleons generaler og senere marskalk og fyrste av Ponte Corvo - før han ble konge av Sverige og Norge. Lindqvist stiller spørsmålet: Hvem var han egentlig, denne høyreiste mannen med de gnistrende mørkebrune øynene og det lange lokkede håret? Utvilsomt var han en av de modigste generalene, en lysende hærfører og dyktig administrator. Han var også en temperamentsfull mann. Verget var alltid for hånden, han duellerte om kvinner og kunne trekke blankt under budsjettdebatter. Hissigheten avtok aldri, og til stadighet kunne han bryte ut i verbale eksplosjoner. Herman Lindqvist har funnet mange nye interessante fakta om Bernadottes liv i arkivene, og forfatteren gir svar på spørsmålet: Hvor kom hans hissighet fra?
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788251635479
EAN 9788251635479
Omtalt tid 1800-tallet 1700-tallet
Omtalt sted Norge Frankrike Sverige
Omtalt person Carl XIV Johan
Språk Bokmål
Sider 544
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jean Bernadotte levde i en dramatisk tid for Europa. En av de som skapte dramatikken var Napoleon. Napoleon så på Jean Bernadotte som en rival og var nok lettet over at Jean Bernadotte takket ja til å bli arveprins i Sverige. Men det angret han på. En bok det er fint å ha med seg – særlig fordi det i 2014 er grunnlovsjubileum. Jean Bernadotte som etterhvert ble konge i Norge, hadde stor betydning for det som skjedde i 1814.Et blogginnlegg om den, etter min mening, interessante boken
Karl XIII (Karl Johan var hans adoptivsønn)) fortsatte å lede regjeringsmøtene selv om han mer eller mindre satt og duppet ved enden av bordet. Alle tidde når beslutningene skulle tas. Dersom kongen ikke sa noe, hvilket han sjelden gjorde, tolket man det dithen at han samtykket.
Det fortelles at en gang kongen satt og arbeidet på værelset sitt, sovnet han og gled sakte under bordet, fremdeles i dyp søvn. Hoffpersonalet begynte straks å lete etter den forsvunne monarken, før vakthavende offiser oppdaget ham under skrivebordet og utbrøt : "Å Herre Gud, ligger Deres majestet der og regjerer "