Kaci

min mamma

av (forfatter).

Aschehoug 2015 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (2 terningkast.)

13 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Jeg var ett år da mamma ble leder av Unge Høyre. Etter det gikk det bare én vei for hennes politiske kometkarriere, og for likestillingen i det norske samfunnet. Politikken tok fra meg mammaen min. Slukte henne. Hennes valg fikk store konsekvenser for meg. Savn, sorg, bitterhet.

Jeg, og mange barn med meg, har betalt en pris for den likestillingen vi har i dag, tenkte jeg sårt som voksen. Likevel er likestillingen et umistelig gode for meg. Denne tanken fikk meg til å skrive historien om mamma og meg. Jeg ville at historien også skulle handle om likestilling fra barnets perspektiv. Og om barnets behov for sin mor.

Hovedfortellingen er mammas historie. Om engasjement, om en «flink pike» og den kontinuerlige kampen inni henne mellom politikken og familien hvor hun aldri strekker til. En konstant, vond tidsklemme. Den andre fortellingen er barnets historie. Jeg kjemper på min side en stille kamp for å forstå verden, og mammas valg. En kamp for å få mammas oppmerksomhet, og en kamp for å være noe annet enn «dattera til».

Fortellingen veksler mellom den barnslige lille verden og den store, komplekse voksenverden. Begge historiene er for meg like viktige. Fortalt med en stolthet over mamma, men samtidig anklagende fordi jeg følte at hun valgte bort meg - det som skulle vært viktigst. Likevel skjer det noe med meg mens jeg skriver boken. Det blir ikke bare en fortelling, men en prosess for oss to.

Christina Five Berg er utdannet jurist. Dette er hennes bokdebut.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2015

Format Innbundet

ISBN13 9788203294570

EAN 9788203294570

Genre Personlige beretninger

Omtalt tid 1945-1999

Omtalt sted Norge

Omtalt person Kaci Kullmann Five Christina Five Berg

Språk Bokmål

Sider 303

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 1 0 0 0

Bokomtaler

Jeg leste første gang om Kaci min mamma av Christina Five Berg i A-magasinet i 2015, året boken ble utgitt. En bok jeg bestemte meg for å låne og lese. Både underveis og etterpå er min konklusjon at det var en bok som var verdt å lese. Av mange årsaker. Jeg likte også formen den er skrevet i.

Kaci er høyrepolitikeren Kaci Kullmann Five. Forlaget Aschehoug beskriver innholdet slik:

*«Jeg var ett år da mamma ble leder av Unge Høyre. Etter det gikk det bare én vei for hennes politiske kometkarriere, og for likestillingen i det norske samfunnet. Politikken tok fra meg mammaen min. Slukte henne. Hennes valg fikk store konsekvenser for meg. Savn, sorg, bitterhet.

Jeg, og mange barn med meg, har betalt en pris for den likestillingen vi har i dag, tenkte jeg sårt som voksen. Likevel er likestillingen et umistelig gode for meg. Denne tanken fikk meg til å skrive historien om mamma og meg. Jeg ville at historien også skulle handle om likestilling fra barnets perspektiv. Og om barnets behov for sin mor.

Hovedfortellingen er mammas historie. Om engasjement, om en «flink pike» og den kontinuerlige kampen inni henne mellom politikken og familien hvor hun aldri strekker til. En konstant, vond tidsklemme. Den andre fortellingen er barnets historie. Jeg kjemper på min side en stille kamp for å forstå verden, og mammas valg. En kamp for å få mammas oppmerksomhet, og en kamp for å være noe annet enn «dattera til».*

Fortellingen veksler mellom den barnslige lille verden og den store, komplekse voksenverden. Begge historiene er for meg like viktige. Fortalt med en stolthet over mamma, men samtidig anklagende fordi jeg følte at hun valgte bort meg - det som skulle vært viktigst. Likevel skjer det noe med meg mens jeg skriver boken. Det blir ikke bare en fortelling, men en prosess for oss to.»

Kaci ble født i 1951 og ble døpt Karin Cecilie Kullmann, men etterhvert omdøpte hun seg selv til Kaci. Hun tryglet moren om å få begynne på skolen et år for tidlig. Hun fikk tilleggsnavnet Terrier’n på skolen, hun tøffet seg for de store med sterk ordbruk og tøff fremferd for å kompensere for fysisk underlegenhet:

«Alfabetet åpnet en ny verden. Hun slukte bøker. Leste mens hun pusset tenner, på hodet i sofaen, under dynen med lommelykt. Om hun bare kunne bli like pen, flink og smart som Frøken Detektiv. Kaci hadde det aller best hjemme med en bok, eller blant bokhyllene i biblioteket, hvor alle var så stille som om de var inne i en bomullsdott.»

Faren var tannlege og moren husmor. Kaci tenkte at hun skulle få seg en utdannelse og tjene penger slik at hun kunne slippe å be en mann om penger slik moren måtte. Moren ville tjene egne penger slik flere andre husmødre gjorde på denne tiden, og mannen aksepterte at hun gikk ut i jobb. En aksept ikke alle menn ville gitt.

Da Kaci var 16 år ble hun kjæreste med Carsten Five. I 1969 og etter å ha avlagt artium reiste hun til Frankrike som au pair. Et år etter var hun hjemme igjen, og begynte på Handelsgym i Oslo. Dette mente hun kunne kommer godt med uansett hva hun valgte å studere videre. Bokføringskunnskapene kom godt med som inngangsbillett til den politiske karrieren i Høyre. Carsten ble valgt til leder av Bærum Unge høyre høsten 1970, Kaci ble kasserer. Da Kaci fortalte foreldrene at hun ville studere på Blindern, sa faren:

«Hva? Hvorfor det? Skal ikke du og Carsten gifte dere snart?»

Kaci protesterte; hun ville skaffe seg en utdannelse slik at hun kunne klare seg selv. Dessuten så hun ingen motsetning mellom ekteskap og studier.

Kaci og Karsten giftet seg i 1972. Kaci var da avansert til viseformann i Bærum Unge Høyre. Carsten, som da var blitt med i styret til Akershus Høyre og valgt inn i Bærum kommunestyre, var engasjert i Ja til EF-aksjonenen:

«Den voldsomme EF-motstanden i 1972 er blitt karakterisert som «en vekkelse» som gikk over hele landet. Befolkningen var delt i to. Selv om Kaci likte å provosere på sin måte, orket hun ikke å gå med Ja til EF-merket på jakken hver dag. Det var direkte ubehagelig. En dag hun hadde festet merket på jakkeslaget, ble hun spyttet på. Hjertet hennes hamret sint under EF-merket. Hva var det ved Europa som gjorde folk så redde og uforskammede? Carsten ble skilt fra sin vennegjeng fra skoledagene på grunn av sitt positive syn på EF. Han slapp ikke i inn i varmen igjen for nesten 30 år senere. EF-kampen var så steil at den til og med splittet familier. Det var som om alle påstander ble tillatt når følelsene tok overhånd.»

På Blindern var stemningen også amper, det var den revolusjonære 68-generasjonen som regjerte. De som hadde Pol Pot, Mao, Enhver Hoxas og Josef Stalin som forbilder. Kaci følte seg ikke velkommen. Politikken tok nå mesteparten av Kacis tid, og høsten 1972 rykket hun opp som formann i Bærum Unge Høyre. På det første Unge Høyres Landsforbund i 1973 og Kaci kom i sentralstyret. I mai 1974 holdt hun sitt første innlegg på moderpartiets landsmøte. På vei opp til talerstolen angret hun på klesvalget, et miniskjørt av cordfløyel.

I oktober 1975 var Kaci gravid og reiste sammen med Terje Svabø til Sovjetunionen for å opprette kontakt med opposisjonelle mot det sovjetiske regimet. Etter å ha kommet trygt hjem til Norge ble det avholdt pressekonferanse og det de kunne fortelle fra turen vakte oppsikt. Da Christina var ett år gikk turen til Tanzania og Sør-Afika. Ettårsdagen ble feiret uten mamma, og Carsten, som senere skulle bli en stor støtte for Kaci, forstod den gang ikke Kacis prioritering. I august 1976 ble Kaci leder av Unge Høyre.

I del to av boken Kaci min mamma er annet hvert kapittel Christina opplevelse av å ha en flink, pliktoppfyllende og hardt arbeidende politiker som mamma. En mamma som var svært lojal mot partiet. Som fikk mye motbør på grunn av sine standpunkter, ikke minst i kampen for fri abort. Også i eget parti. Men også mye ros. Oppturer og nedturer. Konflikten mellom politikken og hensynet til familien.

Det er spennende. interessant og lærerikt å lese om Kacis karrière og hvordan hun stod på bl a i kampen for likestilling. Hvordan det norske samfunnet utviklet seg. Det er sårt å lese et barns savn etter mamma, en mamma hun måtte dele med partiet. Som ikke ble enklere i tenårene. Å hele tiden bli konfrontert med hva moren hadde sagt mv. Pågående journalister. Uforstandige lærere. Uforskammede mennesker. Eldre kvinner som ringer hjem til familien og sier at Kaci skal brenne i helvete for sin kamp for selvbestemt abort. Unge gutter som truer Kaci med at de skal voldta Christina. Det er ikke fritt for at jeg ofte hadde en stor klump i halsen av å lese om det Christina forteller. Etterhvert kommer det til en liten gutt som skal savne mamma like mye.

Alle ville ha mer av Kaci. Da Kaci etter 17 år i politikken takket for seg:

««Lar barna gå foran partiet», var en av overskriftene i avisene: «Kaci ofrer seg for familien.» Jeg rystet på hodet. Var det ikke vi - familien – som hadde ofret? Var det ikke en større nyhet at partiet hadde gått foran barna i seksten år? For meg virket alt snudd på hodet. Partiet hadde hatt førsteretten på mamma så lenge jeg kunne huske.»

Jeg avslutter med en link til TV2 sitt innslag om boken der Christina og Kaci er på besøk i studio:

«Christina Five Berg savnet at en tilstedeværende mor i oppveksten. Nå ønsker hun å gi barnet en stemme i likestillingskampen gjennom boka «Kaci, min mamma». «

Omtalen er en kopi av et innlegg jeg skrev på bokbloggen Tones bokmerke

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Da Kaci ble valgt inn på Stortinget i 1981 var om lag en fjerdedel av de 155 representantene kvinner. Til sammenlikning var kvinnene færre enn én av ti i 1969. Selv om den høynede kvinneandelen nok påvirket politikken, ga den seg få utslag i arbeidsformene på Stortinget. Kvinnene var i hovedsak eldre kvinner uten små barn, og møteplanen var ikke akkurat familievennlig. Gjennomsnittsalderen på stortingsrepresentantene var 47,8 år. Høyres representanter kunne skilte med et gjennomsnitt på 47,3 år. Småbarnsmoren Kaci trakk dermed snittet betraktelig ned med sine 30 år. De yngre kvinnene hadde noen felles kampsaker og kunne inngå samarbeid på tvers av partigrensene. Men likevel var det bare å innordne seg den maskuline kulturen fordi «slik har det alltid vært her».

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "En enda større ensomhet - noveller" av Odd Klippenvåg
  • "Kampene - et portrett av Kim Friele" av Ola Henmo
  • "Mellom dem" av Richard Ford
  • "En kongelig affære" av Gill Paul
  • "Hei, jeg heter Lars - en alkoholikers dobbeltliv" av Lars Kittilsen
  • "Shirog - jenta jeg en gang var" av Isabel Raad
  • "Min fetter Ola og meg - livet og døden og alt det i mellom" av Arne Schrøder Kvalvik
  • "Fotturar i Norge" av Gaute M. Sortland
  • "Jesussoldaten - gutten som skulle vinne landet for Gud" av Tonje Egedius
  • "Hold pusten så lenge du kan - roman" av Maria Sand
  • "Hopp da, så blir vi kvitt deg! - en bok om mobbing" av Tanja Wibe-Lund
  • "Når vi mister oss selv" av Matthew Thomas
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver