Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Andre bind i romanrekken om Josef og hans brødre, skrevet i tidsrommet fra 1933 til 1943. I dette bindet møter leseren Josef, som er så lik sin mor at han blir foretrukket av faren, fremfor de rettmessige arvingene,Leasønnene. Leasønnene forlater familien, mens Josef blir igjen. Faren sender ham til Sikem i håp om at det skal få Leasønnene til å vende tilbake, men brødrene selger ham som slave.
Omtale fra forlaget
Andre bind i romanrekken om Josef og hans brødre, skrevet i tidsrommet fra 1933 til 1943. I dette bindet møter leseren Josef, som er så lik sin mor at han blir foretrukket av faren, fremfor de rettmessige arvingene,Leasønnene. Leasønnene forlater familien, mens Josef blir igjen. Faren sender ham til Sikem i håp om at det skal få Leasønnene til å vende tilbake, men brødrene selger ham som slave.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1994
Format Innbundet
ISBN13 9788205219311
EAN 9788205219311
Genre Historisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den 17-årige Josef er vakker og kunnskapsrik, men akk så innbilsk og forkjelt at han legger seg ut med alle brødrene sine unntatt lillebroren Benjamin. Det ender med forferdelse. Thomas Manns psykologiske gjenfortelling av denne klassiske bibelhistorien er til tider omstendelig, men spesielt intrigen om hvordan Josef havner i brønnen og hvilket etterspill dette får, er drivende godt fortalt. Her er det mye alvor, men også overraskende innslag av humor. Faren Jakob har fortsatt en stor plass i dette andre bindet av Josef og hans brødre, men også de elleve brødrene framstår som karakterer med personlige egenskaper.
Josef selv framstilles som en androgyn karakter med mange trekk felles med moren sin, Rakel [rettet, se kommentar]. Et bilde som forsterkes ved Josefs glede over å pynte seg med et dekorativt arvestykke fra moren, men som nesten skal koste ham livet.
[Josefs] godtroenhet var en slags bortskjemthet som fikk ham til å gå ut i fra at alle mennesker elsket ham mer enn seg selv — til tross for alle tegn på det motsatte — og at han av den grunn ikke behøvde ta særlige hensyn til dem. Den som for hans vakre øynes skyld er fristet til å tolerere en slik lettsindighet, viser stor svakhet
Siden alt skjer annerledes enn man har tenkt, blir skjebnens handlefrihet hemmet av menneskenes engstelige, foregripende tanker i en prosess som virker som en besvergelse. Derfor lammer skjebnen vår fantasi, slik den forestiller seg alt unntatt det skjebnen har bestemt og beholder hele sin opprinnelige og forferdelige slagkraft.
Hverken kroppens eller sjelens kvaler kunne lede oppmerksomheten bort fra det hopetall av hentydninger som alle sa at det som skjedde, var bestemt av en høyere virkelighet, noe gjennomsiktig og opprinnelig, et aldri hvilende kretsløp, kort sagt, noe som var skrevet i stjernene.