Omtale fra forlaget
Romanen er et mørkt kammerspill over to tilsynelatende ordinære mennesker, og skildres med nådeløs psykologisk realisme i et stramt og rytmisk språk. Jeg føler meg helt spesiell. Det er som å gå omkring i et eget lys. Allerede som barn var jeg innhyllet i en egen glans. Men det var det ingen som så. Ikke før jeg ble voksen og møtte Lillian Ask. Ordene kommer fra Jonas Eckel; Eckel med c k som han pleier å presentere seg. Jonas Eckel er lagersjef på Tybring Gjedde og bortsett fra etternavnet er det lite som er oppsiktsvekkende ved ham. Han er behersket, lavmælt og korrekt, kler seg nøytralt og er sparsommelig med økonomien. En dag kommer Lillian Ask inn på lageret for å spørre etter en spesiell sort stearinlys. Hun er lubben og grønnøyd og omgitt av en svak duft av nybrent kaffe. Jonas Eckel tilbyr seg å bringe stearinlysene hjem til henne samme kveld, og snart utgjør de to et umake par og gifter seg. Samlivet er uten de store tildragelser og evnen til kommunikasjon er liten hos begge. I motsetning til Jonas, er Lillian en ødsel person. Pengene brenner i lommen på henne og hun har stor glede av å kjøpe mengder av klær på Fretex ved siden av alle mulige skjønnhetspreparater. Det kan synes som hun er besatt av tanken på å forandre utseende, mens hun blir mer og mer likegyldig i forhold til Jonas og avviser hans tilnærmelser. For å bøte på forholdet foreslår Jonas en tur til Algarve-kysten. Romanen er et mørkt kammerspill over to tilsynelatende ordinære mennesker, skildret med nådeløs psykologisk realisme i et presist og rytmisk språk. Les utdrag fra boken
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788202223076
EAN 9788202223076
Språk Bokmål
Sider 139
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka er velskriven og eg synes det var ein del spenning i boka fram til dei bestemte seg for å reise til syden. Deretter vart det ganske forutseieleg og eg synes slutten var eit antiklimaks. I beste fall er boka eit skrekkeksempel på kor gale det kan gå når to så ulike treffes. Når det gjeld Jonas Eckel er det uvisst kva han er i stand til, men ho på sin måte og han på sin, så var det ikkje så veldig mange utvegar kanskje?