Jeg skulle ha løftet deg varsomt over
nedtegnelser
av Wencke Mühleisen (forfatter).
Gyldendal 2011 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Legerapport, 2006: «Hun møter i dag til en avtalt poliklinisk samtale sammen med sin datter. Hun bor altså hjemme i egen leilighet, daglig tilsyn av hjemmesykepleier, når ikke noen i familien er der. Hun har mistet litt matlyst sier hun, nesten daglig kvalm, og kan kjenne litt press under høyre costalbue av og til. Har ikke noe behov for å snakke med prest, men ønsker å se havet fra Jærstrendene en gang til før hun dør.» Jeg skulle ha løftet deg varsomt over er Wencke Mühleisens historie om sin egen mors død. Mor og datter har levd sine liv under helt ulike betingelser. Dette er en bok om å forsøke å forstå, om utilstrekkelighet, avstand og nærhet. Om å ønske at moren skal få beholde en siste rest av verdighet, men ikke klare å oppfylle det. Anmelderne mener: "Det er ikke noe heroiserende og entydig portrett hun tegner av moren. Samtidig utløser morens død et skred av ømhet, som blant annet kommer til uttrykk i et siste ønske om å skru tiden tilbake for, som en omsorgsfull mor, å kunne gjøre overgangen mildere: "... da tar jeg deg bare i favn og løfter deg varsomt over." Kari Løvaas, Morgenbladet "Tekstene har en energi som føles ekte og sterk. Det samme gjelder språket, som er fortettet og vakkert. Dette er en bok som berører." Siri M. Kvamme, Bergens Tidende "Mühleisens mor/datter-skildring klarer seg godt mot alle farsskildringer" Susanne Christensen, Klassekampen "... et interessant dykk inn i forholdet mellom mor og datter." Mariam Lund Knapstad, Aftenposten "Det er ikke noe heroiserende og entydig portrett hun tegner avmoren. Samtidig utløser morens død et skred av ømhet, som blant annetkommer til uttrykk i et siste ønske om å skru tiden tilbake for, som enomsorgsfull mor, å kunne gjøre overgangen mildere: "... da tar jeg degbare i favn og løfter deg varsomt over." Kari Løvaas, Morgenbladet "Foren nydelig tittel. Allerede her er vi i kjernen ved det å væremenneske. Alt vi skulle og burde gjort eller vært for hverandre. Istedet er vi bare mennesker som gjør så godt vi kan, men ikke heltstrekker til likevel [...] Jeg tror mange vil kjenne seg igjen og haglede av å lese denne boken dersom man selv er i samme situasjon ellerhar vært det. Tekstene har en energi som føles ekte og sterk. Det sammegjelder språket, som er fortettet og vakkert. Dette er en bok somberører." Siri M. Kvamme, Bergens Tidende "Mühleisens mor/datter-skildring klarer seg godt mot alle farsskildringer" Susanne Christensen, Klassekampen "... et interessant dykk inn i forholdet mellom mor og datter." Mariam Lund Knapstad, Aftenposten
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788205410749
EAN 9788205410749
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 144
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 11 2 2 1 0Bokomtaler
"Jeg skal gjøre alt om igjen, mamma. Når du ligger og roper:- Må, må!, løfter jeg deg varsomt opp. Jeg er ikke sliten. Jeg har himmelske krefter. [...]Jeg løfter deg, og du kan sitte på sengekanten så lenge du vil. Jeg holder hodet ditt som du ikke lenger kan bære selv. En arm rundt ryggen din fordi du ikke kan sitte alene.[...]Når du for siste gang suger det ikke lenger livgivende surstoffet støtvis inn i lungene dine[...] da tar jeg deg bare i favn og løfter deg varsomt over." Jeg skulle ha løftet deg varsomt over
Ofte når jeg sitter med en selvbiografisk bok hvor forfatteren skriver om hele eller deler av sin egen oppvekst eller livet til noen i den nære familien, kommer jeg til et punkt der jeg innser at forfatteren, talentfull som hun/han ellers er, er langt flinkere til å gi verdighet, hemmeligheter og karakterstyrke til sine fiktive karakterer enn til menneskene i hans/hennes liv. Og dette er i de beste tilfellene.
Mange andre ganger, blir det tydelig at forfatteren har et Terrence Malickisk oppfatning av kunst og historiefortelling og begår det som, slik jeg ser det, er dødssynden over alle dødssynder i en bok eller film: kjede leseren/seeren.
Kjønnsforskeren og performanceartisten Wencke Mühleisen skriver ikke kjedelig. Langt fra.
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her
Aud Merete Rambøl om Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen:
19:49, 25. november 2020*
Dette var en historie som berørte meg veldig!
Nydelig, engasjerende fortalt. Ærlig, dyptpløyende og originalt vinklet.
Terningkast fem.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Knut Rage
Fred Uno Ljosland Huvenes
Tove Obrestad WøienSitater fra dette verket
Bjørg L. siterer Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen (side 134)
22:11, 10. oktober 2013 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Inntil for noen få år siden så jeg ikke gamle mennesker. De var ingen steder der jeg var. De ytret aldri noe som angikk meg. Om en gammel person streifet radiusen min, synsfeltet mitt, følte jeg muligens irritasjon. Kanskje nedlatenhet. De var så betydningsløse. Omstendelige foran meg i kassakøen. Langsomme. Smilte så unnskyldende. Ubehagelig kontaktsøkende med den påtrengende, skrøpelige kroppsligheten de samtidig forsøkte å skjule. Jeg så det nok. Dette har endret seg. Når jeg møter gamle mennesker nå: Medfølelse. Gjenkjennelse. Anerkjennelse. Jeg vet det nok. Snart er det min tur.
Bjørg L. siterer Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen (side 92)
19:01, 9. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Før eller siden snur det alltid. Barna blir voksne. Foreldrene blir gamle, syke, svake. De henger ikke med. Stiller dumme spørsmål. Eller - bare en anelse usikre bemerkninger. Søker bekreftelse. Sitter fast i den gamle verden. Er ikke en del av framtiden. De nye teknologiene. De nye nytelsene. Har ikke lest bøkene. Hørt musikken. Sett filmene. Nettsidene. Chatter ikke. Blogger ikke. Bruker ikke e-post. Ikke nettbank. De myser i telefonkatalogen med forstørrelsesglass. Barna blir sine foreldre overlegne. De har muligheten. For hevn. Den kommer alltid. Noen ganger høflig opplysende. Andre ganger messende. Med medlidenhet i stemmen. Forakt. Noen ganger humoristisk. Latterliggjørende. Noen ganger med glimt i øyet. Andre ganger kaldt. Nedlatende. Ironisk. Noen ganger med håndgripelig vold.
- Bare vent, så skal du få se selv, sa mamma når jeg anklaget henne for et eller annet jeg mente hun hadde gjort feil som mor. Nå aner det meg hva hun visste.
guiritana siterer Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen (side 129)
17:24, 14. mai 2011* Ingen har det som favoritt.
Barna mine vet ikke mye om meg. Kjenner ikke mange av vennene mine. Vet ikke hva jeg leser. Vet ikke hva jeg gjør hver dag. Hva jeg jobber med. Hvem jeg er sammen med. Hva jeg tenker på. Drømmer. Frykter. De vet ikke hva jeg gjorde før de kom inn i verden. Det vet ikke hva jeg gjør etter at de er flyttet ut i verden. Jeg vet ikke mye om barna mine. Kjenner ikke mange av vennene deres. Vet ikke hva de leser. Vet ikke hva de gjør hver dag. Hva de jobber med. Hvem de er sammen med. Hva de tenker på. Drømmer. Frykter. Jeg vet ikke hva de gjør etter at de er flyttet ut i verden. Jeg vet ikke mye om mamma. Mamma visste ikke mye om meg.
Kristin_ siterer Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen (side 27)
20:53, 17. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Å, mamma, ikke fortell meg, fortell meg om hvorfor du er så trist? Ikke fortell meg, fortell meg hvorfor du gråter? Ikke fortell meg, fortell meg hvorfor du sukker så stille? Ikke fortell meg, fortell meg om blåveisen din? Ikke fortell meg, fortell meg alt.
Kristin_ siterer Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen (side 80)
22:23, 19. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Hvis jeg hører et eneste oppbyggelig ord til om meningfullhet om livsfaser om hvordan ting henger sammen hvis noen spør om det går bedre hvis noen sier at det snart blir lettere at hun var gammel at det er livets gang at vi alle skal dø at jeg skal gjøre noe hyggelig at det er godt det ikke var et ungt menneske som døde av kreft at jeg ikke skal klandre meg selv at det ikke er sikkert det var så ille at det var godt hun fikk være sammen med noen av sine at hun var heldig som fikk leve så lenge at jeg skal ta en ferie at det er naturlig at det var godt hun fikk slippe at
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
81 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
