Omtale fra forlaget
Det er med følelsen av å leve i en verden som midt i uoverskuelige forandringer roper på å bli oppdaget igjen, at Carsten Jensen en bitende kald januardag bryter opp fra Danmark for å reise jorden rundt. Han reiser gjennom land som har vært skueplass for krig, folkemord og katastrofer. Men det er ikke bare ondskapen han er på sporet av, det er også godheten. Det dramatiske møte mellom de krefter som vil bryte ned, og dem som vil bygge opp. Mottakelig og engasjert konfronterer han seg med kosakker i det sydlige Russland, Kinas studentopprørere, ofrene for folkemordet i Kambodsja, Vietnams handlekraftige kvinner og unge millionærer i Hong Kong. De blir alle en del av den veldige gobelin forfatteren vever, en beretning om vår jord og dens skjebne. En status over et voldsomt og blodig århundre, men også en bekjennelse til de krefter i mennesket som må seire hvis vi skal ha en fremtid.
Forlag Press
Utgivelsesår 2012
Format E-bok
ISBN13 9788275475860
EAN 9788275475860
Språk Bokmål
Sider 573
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Avskjeden er dødens lillesøster.
"Det var svært menneskelig", sier vi om en handling som vi føler at vi bør fordømme, men i grunnen godt forstår. De to ordene "menneskelig" og "forståelig" er synonyme for oss. Det vi forstår er også menneskelig, og omvendt, og når vi gjentar det gamle romerske ordet om at "intet menneskelig er oss fremmed", mener vi det som en øvelse i toleranse og som en oppfordring til utvidelse av vår menneskekunnskap. De handlingene vi ikke kan forstå, kaller vi til gjengjeld umenneskelige, og antyder dermed at det onde er utenfor oss selv, og at vi i ondskapen ikke realiserer oss selv, men noe annet. Er det sannheten. Eller er det her vi tar så grunnleggende feil ?.
Det finnes to typer verdisystemer: de fattiges kultur og de rikes. Den første er nedarvet og gammel, den siste er tilegnet, bevisst og moderne.
" Du klarer ikke gjette hva som var den første engelske setningen jeg lærte å si på skolen ?", lo han. "How do you do ?? " . "Nei, nei. Long live chairman Mao ! Og da var han allerede død!. Jeg var åtte år da han døde Vi ble tvunget til å gråte offentlig. Alle som ikke gråt, ble betraktet som politisk mistenkelige. Det var folk som ble arrestert fordi de ikke gråt da formann Mao døde. Kina er et merkelig land !".
Fortid og fremtid tjener alltid til å gi en målestokk for det nåværende. De er grammatikkens på samme tid håpefulle og tragiske bøyninger. Forestillingen om revolusjonen er futurum- formens overføring fra grammatikken til hverdagslivet <..>.
232 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket