Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Geir Brevik kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern og får kontakt med en gammel klassekamerat og dennes to venninner. Den ene er vakker, velkledd og sikker, den andre er blek og fargeløs. Gjennom en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment, er boken en studie i spill og roller.
Omtale fra forlaget
Geir Brevik kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern og får kontakt med en gammel klassekamerat og dennes to venninner. Den ene er vakker, velkledd og sikker, den andre er blek og fargeløs. Gjennom en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment, er boken en studie i spill og roller.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1979
Format Heftet
ISBN13 9788203098031
EAN 9788203098031
Serie Fontene
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 207
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1969
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Aldri mer tilbake til "ungdommen"! Men hvordan skal man unngå det i vårt samfunn? Det er ikke mulig, for den som har unge år og ung kropp er "ungdommens mønster" ikke til å unngå, selv om man er på vakt, selv om man er brutal, hard, konsekvent (som Geir dessverre ikke var under denne frokosten) så er det ikke mulig. Ungdommen venter på en hvor en går, mønstrene ligger der, ferdig til å tråkkes i, tråkkes pent etter, om enn aldri så uvørent, freidig osv. Ungdommen følger sine mønstre, tekkelig, velstelt, dannet, og den kan ikke annet. Men Geir svor: Neste gang jeg går inn i mønstret, skal jeg i hvert fall kjempe imot, forsøke alle utveier for å unngå det.
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
bittelitt pensum, mest annet. roman, dikt, tegneserie+++