Omtale fra forlaget
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788234718045
EAN 9788234718045
Språk Norsk bokmål
Sider 447
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Jeg elsker deg. Unnskyld. Du trenger ikke å si det tilbake."
Ah, som Sally Rooney skildrer vår klønaktighet i relasjonene som betyr mest for oss. Vår manglende evne til å snakke i avrundede, gjennomtenkte setninger i samtalene hvor det står mest på spill: I møtene med våre kjærester, våre foreldre og våre barn. Intermezzo er en serie slike råe samtaler, som alle beveger seg mellom sterk kjærlighet, usikkerhet og dype lengsler.
Brødrene Ivan og Peter prøver å finne ut av livet etter at de har mistet faren. Peter sjonglerer forholdet mellom to kjærester som oppfyller hver sine behov hos ham. Ivan, yngst, treffer 14 år eldre Margaret og innleder et forhold til henne.
Det skjer ikke så mye i denne boka. Den beveger seg fra menneskemøte til menneskemøte, og skrur tempoet helt ned, til det går så sakte at hver følelse hos personene smitter over på leseren, og det føles som å være i rommet med dem.
Mesterlig, dvelende og empatisk roman om livets grunnleggende behov.
Eg er heldigvis berre halvvegs i boka, men gruar meg alt til den sluttar. Noko så vakkert og rørande har eg knapt lese før.
Nydelig bok! Mesterlig "Stream of consciousness." Innsiktsfull og vakker skildring av komplisert brødrefohold og kjæresteforhold. Dette kan fort bli en vakker, rørende film eller serie. Ble ordentlig glad i hovedpersonene!
"Vi vil ikke ha noe mer melodrama nå." (side 409)
Denne boka på ca 440 sider er 200 sider for lang. De siste 200 sidene fortsetter på akkurat samme måte som de første 200, og det blir litt for mye "Unnskyld!" og "Jeg elsker deg!"
Hadde boka vært halvparten så lang, ville den ikke vært så verst, men for mye og for lite forderver alt, og i dette tilfellet blir det for mye. Det blir en litt for svulstig følelsesorgie, helt på grensa til det melodramatiske.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMargaret går med hendene i lomma for å holde dem varme. Hun syns hendene er kaldere på klare dager, for på overskyete dager er skyene som et pledd, som om himmelen har på seg et hvitt ullpledd som holder på varmen.
The image of that life: how beautiful, how painful, to belive it could after all be possible. For so long it has hurt to much even to think. And now everything hurts so much all the time that to think makes no difference, to think even lends a kind of sweetness to the terrible pain. The life they could have had together.
Livet har ikke sluppet fri fra nettet sitt likevel. Et slikt liv, som slipper fri, fins ikke: Det er livet selv som er nettet, som holder folk på plass, som gir ting mening. Det er ikke mulig å rive bort stengslene, for så bare å fortsette en bevisstløs eksistens. Mennesker, andre mennesker, gjør det umulig. Men uten andre mennesker ville det ikke vært noe liv i det hele tatt.
Hun hører musikken forandre seg brått: ledig og rask, kvikk, pludrende fram og tilbake. Pianistens hender beveger seg lekent og lett over tangentene, og hodet hennes liksom nikker i takt med den komplekse rytmen, raskere og raskere. Lysere nå, og skimrende, stiger tonene inn i mørket, jagende lette fottrinn. Tilhørerne i skjerpet og spent stillhet, samlet om lyden: å i taushet dele dette bevissthetsglimtet. Å høre og lytte sammen, å sammen følge den nesten for raske, klare bevegelsen i melodien, som løser seg opp og forsvinner i løse luften. Å i en time dele dette uten å snakke sammen. Å sitte der med andre mennesker i mørket.
Attachment, the cause of all suffering, so the Buddhist say. To cling to what you have, what you have had, the life you have known, the handful of people and places you have ever really loved, to cling and not let go. Never relenting, never accepting, becoming all the time more enmeshed, holding harder, loving and hating more.