Inn i virkeligheten

min vei fra humanetikk til kristen tro

av Nina Karin Monsen (forfatter).

Luther 2011 CD

Gjennomsnittlig terningkast: 4.20 (5 terningkast.)

20 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Forfatteren forteller her om barndom og oppvekst i en familie preget av morens humanetiske livssyn, sitt engasjement på venstresiden i samfunnspolitikken, og hennes vei fram til en kristen tro.

Omtale fra forlaget

Forfatteren forteller her om barndom og oppvekst i en familie preget av morens humanetiske livssyn, sitt engasjement på venstresiden i samfunnspolitikken, og hennes vei fram til en kristen tro.

Bokdetaljer

Forlag Luther

Utgivelsesår 2011

Format CD

ISBN13 9788230602904

EAN 9788230602904

Omtalt person Nina Karin Monsen

Språk Bokmål

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 2 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

moira siterer Inn i virkeligheten av Nina Karin Monsen (side 221)

18:00, 11. mars 2013 Ingen har det som favoritt.

De vil at alle skal vende det annet kinn til, når de blir slått. De glemmer at hvis alle vender det annet kinn til,er det ingen som står ansikt til ansikt med noen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

servo siterer Inn i virkeligheten av Nina Karin Monsen

20:27, 22. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.

Jeg bekymret meg som tenåring også sterkt for negres situasjon (ordet kunne brukes dengang), og skrev historieoppgave på gymnasiet om apartheid i Sørafrika og borgerrettsbevegelsen i USA.

Nå lurer jeg på hvorfor denne type spørsmål sto så sterkt i Norge og den vestlige verden. Hvorfor var det så viktig å lære unge å synes synd på mennesker fra tidenes morgen, lære medlidenhet med de ingen kunne hjelpe, hvorfor skulle vi lære så mye om undertrykkelse, vold, mord, tortur og diskriminering i fortiden og på andre siden av jordkloden? Har ikke tenåringer store nok problemer?

Skulle vi så tidlig som mulig finne de riktige heltene og de riktige fiendene? Kapitalistene? Storindustrien? De hvite? Tyskerne? Kristne? Vesten? USA?
Lærte vi å være triste og sorgfulle og i opposisjon og fulle av forakt for vår egen nasjonale kultur på vegne av hele menneskeheten? Lærte vi å bli den hvite manns hovedfiende? Lærte vi å kjenne oss mindreverdige og onde på grunn av utbredelsen av sosialistiske dogmer? Riktige sosialister, var det hva vi skulle bli?

Hvorfor fikk vi ikke få kunnskaper vi kunne bruke til noe, så vi kunne lage kvalitet i vårt eget liv? Eller slik at vi kunne få hjelp mot de små tyrannene som styrte oss? De var store nok for oss. Verdensrevolusjonen behøvde virkelig ikke komme først.

Hvorfor lærte vi ikke ferdigheter, så vi alltid kunne ha noe fornuftig å bruke kreftene på? Hvorfor lærte vi aller mest å kaste bort tiden og kjede oss? Skulle alt gå langsomt, repeterende, tregt. Hodet mitt ble fylt av død energi.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket