Omtale fra forlaget
ISBILEN KOMMER HVER MANDAG
Vera Mattson bor i et gammelt hus i enden av veien. Hva har den eldre kvinnen sett? Da isbilen kjørte derfra sist mandag var 7 år gamle Patrik Øye borte. Cato Isaksen får en ny kollega, og sammen skal de løse forsvinningssaken. Men Marian Dahle er ikke enkel å jobbe med, synes han. En ny sak kommer på bordet deres. En ung kvinne som jobbet alene på cateringkjøkkenet på Alnabru ble kjørt ned og drept på fabrikkområdet. Hun var kjæreste med isbilsjåføren som kjører der den lille gutten forsvant en uke tidlige. Henger sakene sammen?
Vera Mattson skjuler noe, vil ikke snakke. En uhyggelig hendelse i fortiden kobler isbilsjåførens mor og bror inn i saken. Ting er ikke slik det ser ut. Men lever den lille gutten? Det blir et kappløp med tiden, der fortiden innhenter både den ene og den andre.
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2023
Format E-bok
ISBN13 9788234715310
EAN 9788234715310
Serie Cato Isaksen (6)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 350
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ok. Har sett filmatiseringen så ble ikke så spennende.
Synes denne var ganske spennende, men hørte den på lyd bok, kan være noe med lydefekter og slikt i tillegg. Absolutt bra iallfall
"...sorg er en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. (...) Når du klarer å gi slipp på sorgen, da er trekantens spisser slipt vekk, og kulen blir en skatt i ditt hjerte."
Hun bøyde seg fremover og gransket dødsannonsesidene, med alle de små firkantede med kors og fremmede navn. Hun smalnet øynene og så for seg Patriks navn. Det skulle ikke være et kors øverst, men et hjerte. Patrik Øye. Høyt elsket. Ble bare syv år gammel...Hun hadde funnet et dikt hun kunne bruke. "Stå ikke ved min grav og gråt. Jeg er ikke der. Jeg sover ikke. Jeg er Tusen blåserne vinder...sollyset på modent korn. Jeg er de nattlige stjerner myke skinn. Stå ikke ved min grav og gråt. Jeg er ikke der".
Plutselig skrek hun, som om halsen var en sluse hun ikke kunne styre. Hun holdt hendene foran munnen for å kvele lyden, men det nyttet ikke. Lyden presset seg opp gjennom halsen hennes. Fremmed og velkjent på samme tid. Hun var i ferd med å dø selv.
Plutselig bare visste Luise at han var i rommet. Lyspærene taket var slukket. Det var som hun hele det korte livet sitt hadde visst at noe skulle komme til å skje. En eller annen gang. Det var dette hun hadde drømt om i marerittene om nettene, da hun var mindre og ikke turde stå opp og løpe inn til foreldrene. Det aller, aller verste. Som å løpe i vann, med djevelen etter seg.
På flyet satte han seg så langt vekk fra henne som over hodet mulig, helt bakerst der flymotoren dundret mot nakkestøtten. Han kunne høre sitt eget hjerte slå gjennom motorlyden. Han bare satt og stitmrret rett frem og rørte seg ikke. Ikke engang da flyet begynte å sige forover, eller da det økte farten og kom seg opp i luften.
1593 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketNå har jeg bestilt bøker fra årets Mammut-salg. Gleder meg til bøkene kommer i posten 27. februar.