Omtale fra forlaget
Hva har den gamle kvinnen i huset i enden av veien sett? Da isbilen kjørte derfra var gutten borte. Cato Isaksen er på saken - i samarbeid med sin nye motvillige makker Marian Dahle. Elna Druzika jobber overtid på cateringkjøkkenet på Alnabru. Noen dager etter at lille Patrik Øye forsvinner fra Høvik blir Elna kjørt ned og drept på industriområdet. Hun var kjæreste med isbilsjåføren Wiggo Nyman. Den siste som så gutten er Vera Mattson i det brune huset i enden av veien. Er hun involvert? Og hvordan henger de to sakene sammen? Fortiden innhenter flere i denne besettende historien. En skrekkelig løgn setter det hele i gang, og flere skjebner flettes sammen på en uhyggelig måte. Dette er den sjette boken om Cato Isaksen, og den første boken med Marian Dahle. Bøkene er solgt til en rekke land, og har også gått som TV-serie.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788203360459
EAN 9788203360459
Serie Cato Isaksen (6)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 350
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ok. Har sett filmatiseringen så ble ikke så spennende.
Synes denne var ganske spennende, men hørte den på lyd bok, kan være noe med lydefekter og slikt i tillegg. Absolutt bra iallfall
"...sorg er en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. (...) Når du klarer å gi slipp på sorgen, da er trekantens spisser slipt vekk, og kulen blir en skatt i ditt hjerte."
Hun bøyde seg fremover og gransket dødsannonsesidene, med alle de små firkantede med kors og fremmede navn. Hun smalnet øynene og så for seg Patriks navn. Det skulle ikke være et kors øverst, men et hjerte. Patrik Øye. Høyt elsket. Ble bare syv år gammel...Hun hadde funnet et dikt hun kunne bruke. "Stå ikke ved min grav og gråt. Jeg er ikke der. Jeg sover ikke. Jeg er Tusen blåserne vinder...sollyset på modent korn. Jeg er de nattlige stjerner myke skinn. Stå ikke ved min grav og gråt. Jeg er ikke der".
Plutselig skrek hun, som om halsen var en sluse hun ikke kunne styre. Hun holdt hendene foran munnen for å kvele lyden, men det nyttet ikke. Lyden presset seg opp gjennom halsen hennes. Fremmed og velkjent på samme tid. Hun var i ferd med å dø selv.
Plutselig bare visste Luise at han var i rommet. Lyspærene taket var slukket. Det var som hun hele det korte livet sitt hadde visst at noe skulle komme til å skje. En eller annen gang. Det var dette hun hadde drømt om i marerittene om nettene, da hun var mindre og ikke turde stå opp og løpe inn til foreldrene. Det aller, aller verste. Som å løpe i vann, med djevelen etter seg.
På flyet satte han seg så langt vekk fra henne som over hodet mulig, helt bakerst der flymotoren dundret mot nakkestøtten. Han kunne høre sitt eget hjerte slå gjennom motorlyden. Han bare satt og stitmrret rett frem og rørte seg ikke. Ikke engang da flyet begynte å sige forover, eller da det økte farten og kom seg opp i luften.
1592 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketNå har jeg bestilt bøker fra årets Mammut-salg. Gleder meg til bøkene kommer i posten 27. februar.