Omtale av Våpen, pest og stål

Jared Diamond skriver overbevisende om hvordan geografiske miljøbetingelser gjorde europeere og asiater i stand til å erobre folkeslag på andre kontinenter.

Den 16. November 1532 kom den spanske conquistadoren Fransisco Pizarro kom til byen Cajamarca i Andesfjellene hvor han møtte inkaherskeren Atahualpa. Med bare 168 soldater klarte Pizarro å overvinne Atahualpas inkahær på 80 000 mann og ta inkakeiseren til fange. Nesten 8000 inka-soldater ble drept i det blodige slaget, mens spanjolene ikke mistet én eneste mann.

Pizarros seier i Cajamarca går inn i et bredere historisk mønster. Fra det femtende århundre og utover ble folkeslag etter folkeslag i Amerika, Australia og Afrika sør for Sahara underlagt europeiske og asiatiske kolonister.

Hvorfor var det sivilisasjoner fra Eurasia (Europa, Nord-Afrika og Asia) som erobret folkeslag i Amerika, Australia og Afrika sør for Sahara, og ikke omvendt?

Dette spørsmålet stiller Jared Diamond i boka ”Våpen, Pest og Stål”. Svaret er at europeiske og asiatiske folkeslag utviklet maktfaktorer som militær kraft (våpen), smittsomme sykdommer (pest) og sentral statsmakt og teknologi (stål), før andre.

Men hvorfor var det europeere og asiater som utviklet våpen, pest og stål, og ikke inka-amerikanere, australske aborginere eller afrikanere?

For å svare på dette grunnleggende spørsmålet, tar Diamond med leseren 13 000 år tilbake i menneskets historie, til tiden hvor det moderne mennesket for første gang forlot den gamle livsstilen som jeger og sanker.

Fra jeger/sanker-livsstil til sivilisasjon
Mot slutten av forrige istid, rundt 11 000 f.Kr., levde alle mennesker som jegere og sankere. To tusen år senere, rundt 9000 f.Kr, oppstod en ny livsstil som kom til å endre menneskene for alltid. I stedet for å flakke rundt og jakte på ville dyr og sanke ville planter, slo noen seg til ro og begynte med matproduksjon.

Matproduksjon oppstod selvstendig i minst fem områder i verden. I Midt-Østen domestiserte menneskene hvete, sau og geit rundt 8500 f.Kr., i Kina ris, hirse og svin rundt 7500 f.Kr., i Meso-Amerika mais, bønner og kalkun rundt 3500 f.Kr, i Andesfjellene og Amazonas potet, maniok og lama rundt 3500 f.Kr., og i det østlige USA solsikke og melde rundt 2500 f.Kr.

Overalt hvor en plante eller dyr ble domestisert, spredde innovasjonen seg raskt til områder med liknende forhold og klima. For eksempel spredde domestisert hvete, sau og geit seg fort fra Midt-Østen til Europa og Vest-Asia.

Den nye livsstilen med matproduksjon førte til stabile matoverskudd som ga jordbrukerne større befolkning og rom for arbeidsspesialisering, to avgjørende fordeler som gjorde at de etter hvert utkonkurrerte dem som fortsatt levde som jegere og sankere.

Etter hvert som befolkningen og arbeidsspesialiseringen økte, ble samfunnet også mer lagdelt, med egne klasser for byråkrater, prester, soldater og håndverkere, som igjen la til rette for opprettelsen av sivilisasjon.

Clash of Civilizations
Etter hvert vokste det frem store sivilisasjoner på alle kontinenter bortsett fra Ny-Guinea/Australia. Lenge var det ingen møter av betydning mellom sivilisasjonene på de ulike kontinentene, men dette endret seg i det sekstende århundre med Pizarros overlegne seier i Andesfjellene over Atahualpa.

Spanjolene hadde overlegen militær teknologi i form av stålsverd, rustninger, skytevåpen og hester (våpen). Spanjolene). Spanjolene bragte med seg smittbare sykdommer de selv var immune imot og som tok livet av mange inkaer (pest). Spanjolene hadde overlegen militær taktikk fordi de tilhørte en utviklet skriftkultur, og de kom til Amerika fordi de hadde skipsteknologi og sentralisert statsmakt som kunne finansiere ekspedisjonen (stål).

Til forskjell hadde inkaene bare rustninger av polstret tøy, stridsklubber, spyd og ingen ridedyr (våpen). Inkaene hadde ingen smittsomme sykdommer (pest). Inkaene hadde sentral statsmakt, men ingen skipsteknologi og ikke noe skriftspråk (stål).

Spanjolene erobret inkaene, og ikke omvendt, fordi spanjolene var det første til å utvikle våpen, pest og stål. Men hvorfor utviklet spanjolene disse maktfaktorene, og ikke inkaene? Årsaken er at spanjolene hadde fordelaktige geografiske miljøbetingelser som inkaene ikke hadde.

Spanjolenes geografiske fordeler
Den første geografiske miljøbetingelsen er domestiserbare dyrearter. Spanjolene hadde mange domestiserte store dyr. Gris, storfe og geit ga stabil tilgang på kjøtt, trekkdyr som storfe og hest ga økt jordbruksproduksjon og hest ga transport og økt militær slagkraft. Til sammenligning hadde inkaene bare ett eneste domestisert stort dyr, lamaen, og det kunne bare brukes til transport og ikke som ridedyr.

Utvalget av domestiserbare dyr var større i Eurasia enn i Amerika. Av totalt 14 store dyr som menneskeheten har klart å domestisere, ble hele 13 domestisert på det eurasiatiske kontinent, inkludert de fem viktigste – hest, sau, geit, storfe og gris. Til sammenligning ble bare ett eneste stort pattedyr domestisert i Amerika, nemlig lamaen i Andesfjellene. På de øvrige kontinentene, Australia og Afrika, ble ikke ett eneste stort dyr domestisert.

I følge Diamond skyldes denne forskjellen både antallet dyr tilgjengelig og dyrenes medfødte psykologi. For eksempel egner både den eurasiatiske villhesten og den afrikanske sebraen seg til transport av varer og som ridedyr. Men der villhesten har et menneskevennlig lynne som gjør den egnet for domestisering, har den afrikanske sebraen et særdeles dårlig temperament som gjør den totalt uegnet.

Den andre miljøbetingelsen er sykdomsmotstand. Når spanjolene gikk i land i Amerika, tok de med seg sykdommer som kopper, meslinger og influensa. De innfødte amerikanerne hadde derimot aldri vært utsatt for disse sykdommene, og døde som fluer. Spanjolenes motstandskraft mot sykdom hang sammen med at de var etterkommere av husdyrholdere hadde overlevd smitte fra gris, hest, storfe, geit og sau. Inkaenes forfedre i Amerika hadde ingen av disse husdyrene, og derfor hadde de heller ikke utviklet motstandskraft.

Den tredje miljøbetingelsen er kontinentenes akseorientering. Alle maktfaktorene som gjorde spanjolene overlegne i møtet med inkaene - skipsteknologi, skriftspråk, kulturplanter, husdyr og pest - ble oppfunnet andre steder enn i Spania, men grunn av kontinentets akseorientering ble innovasjoner andre steder i Eurasia raskt spredt til Spania og tatt i bruk av spanjolene.

Det eurasiatiske kontinent går langs en lang øst-vest-akse. Landområdene langs denne aksen har samme lengdegrad, klima og døgnrytme, som gjorde det mulig å ta i bruk innovasjoner innen jordbruk og husdyrhold som oppstod et sted, et annet sted. Eurasia har også få geografiske hindre, som gjorde det enkelt å spre innovasjoner innen teknologi, organisering og sykdommer. Dette var spesielt viktig for komplekse innovasjoner som skriftspråket, som bare har oppstått uavhengig to ganger i verden.

Til sammenligning går det amerikanske kontinent langs en nord-sør-akse. Landområdene langs denne aksen har forskjellig lengdegrad, klima og døgnrytme, og dette, sammen med geografiske hindre, gjorde det vanskelig å spre alle typer innovasjoner.
For å oppsummere: Spanjolene utviklet våpen, pest og stål fordi de bodde på et kontinent hvor det fantes mange domestiserbare dyrearter, hvor de utviklet motstand mot smittbare sykdommer og hvor en vest-øst-akse gjorde det enkelt å spre innovasjoner fra ett sted til et annet.

Spanjolenes seier over inkaene er del av et bredere historisk mønster, hvor underlegne folkeslag på andre kontinenter ble underlagt overlegne europeiske og asiatiske kolonister. Det er altså ikke overlegen intelligens som gjorde at spanjolene og andre europeere utviklet våpen, pest og stål før andre folkeslag, men fordelaktige geografiske miljøbetingelser. Jeg syns dette er et overbevisende svar.

Europa og ikke Kina
I det sekstende århundret hadde både europeerne og kineserne evnen til å reise til Andesfjellene. Kina utviklet faktisk havgående skip før europeerne, men i 1433 bestemte den kinesiske keiseren at kinesiske skip ikke lenger skulle seile på verdenshavene. Riket hans var stort nok og han ville isolere Kina fra resten av verden.

Diamond mener den kinesiske isolasjonen og den europeiske ekspansjonen delvis kan forklares med geografiske forskjeller. Kina er en stor sammenhengende region uten geografiske hindre, som gjorde det mulig for én sivilisasjon å dominere hele området. Dermed kunne beslutningen til én statsleder stoppe hele regionens videre utvikling og ekspansjon.

Til sammenligning er Europa (sammen med Nord-Afrika og Midt-Østen) en oppstykket region med store geografiske hindre, som gjorde det vanskelig for én sivilisasjon å dominere hele området. Europeiske stater lå konstant i konflikt med hverandre, og den statslederen som ikke tok i bruk den nyeste innen innovasjoner risikerte i verste fall utslettelse.

Vurdering
Diamonds bok er omstridt, og da ”Våpen, Pest og Stål” ble gitt ut på norsk i fjor ble den kritisert fra flere hold. Historikere og samfunnsvitere mener Diamond underslår betydningen av kultur, mens evolusjonsforskere og genetikere mener han underslår betydningen av gener.

Jeg syns kulturkritikken er overdreven. Diamonds hovedpoeng i ”Våpen, Pest og Stål” er ikke at kultur ikke spiller noen rolle, men at miljøbetingelser gjør at sivilisasjoner i det hele tatt kan oppstå, og at gunstige miljøbetingelser ga enkelte sivilisasjoner et avgjørende forsprang. Hvis Kina hadde hatt en mindre reaksjonær keiser i 1433, kunne verden ha sett annerledes ut i dag

Diamond utdyper kulturens betydning i den senere boka ”Collapse: How Societies Choose to Fail or Succeed”, hvor han fremhever menneskenes respons på problemene de møter som én av fem hovedfaktorer til at ulike fortidssamfunn gikk under eller overlevde.

Det beste jeg har lest om miljø og utvikling! Leste den for et par år siden, på norsk (ser ikke norsk utgave her). Nydelig og svært grundig omtale som viser menneskenes samfunnsutvikling for alle jordens kontinenter og store regioner, med et vell av mange gode og sågar gøyale eksempler! Særlig forfatterens bruk av vitale vesentlige fakta og hans store kunnskap om natur, økologi, antroplogi og kulturutvikling preger beskrivelsene. Det samme gjør hans betydelige forståelse og respekt for lokale samfunns muligheter til å lykkes ut fra faktiske geografiske og miljømessige betingelser. Les den og forstå mye mer!

Tungt og litt vanskelig skrevet. Fikk aldri taket på den og måtte legge den bort.

Grundig redegjørelse for hvilke grunnleggende miljøfaktorer som har dannet rammen for forskjellige folkeslags utvikling på de ulike kontinentene og hvilke fordelere og ulemper dette har hatt i en historisk kontekst. Mange artige anekdoter og interessante detaljer. Obligatorisk for alle som er nysgjerrig og vil forstå verden rundt seg.

Sakprosabøker som indikerer at det er all grunn til å være pessimistisk. Kall dem gjerne faktabaserte dystopier.

bøker jeg har lest

Forsøk på å holde oversikt over leseåret 2012

Bøker jeg vil lese

I mai 2016 var Høyre-politiker John Peter Hernes gjest på Sølvberget, Stavanger bibliotek. Der fortalte han om bøker som har formet ham fra barndom til voksenliv. Her er listen hans. Hør podcasten fra bokpraten her.