Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788205359246
EAN 9788205359246
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Nynorsk
Sider 410
Utgave 1
Tildelt litteraturpris P2-lyttaranes romanpris 2006 Kritikerprisen. Voksen 2006 Lytternes romanpris 2006
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ei grei bok, men det ble for mange tråder for meg å samle inn.
Ei av dei betre bøkene til Fløgstad, nesten like bra som Grense Jakobselv og noko under Dalen Portland og Fyr og flamme. Ein kollektivroman frå tungindustrien, menneska og lagnadene deira, og mykje om industriselskapet Union Carbide og korleis selskapet har drive rovdrift på natur og arbeidarar.
Jeg klarte dessverre ikke fullføre denne boka. Den begynte bra, men så synes jeg hele handlingen ble vridd mot denne finnen og hans historie fra krigen. Greit nok det, men jeg synes det ble tungt og litt vel tørt for min smak. Jeg klarte rett og slett ikke å få noe godt tak på handlingene og personene, og hva forfatteren egentlig vil fortelle.
Berre når han tagde, blei han trudd. Men det gjorde han til gjengjeld ofte nok til å gå for å vera ein truverdig kar.
Litteratur er noko som nokon mislikar. Alt anna er reklame.
"På si side måtte Helge erkjenna at han forsto mindre og mindre av borgarskapet, dess betre han kjende dei. At dei var uvitande, det var nå så. Det var vanskeleg å unngå, så lite livserfaring dei hadde høve til å skaffa seg. Verre var det at dei var uvitande på ein måte som gav makt og prestisje. I tillegg tykte han at dei oppførte seg meir og meir forunderleg. Dei forsto for eksempel ikkje dei vanlege reglane for utveksling av gåver. Dei trudde omtanke var veikskap. Dei tevla om alt. Dei var redde for å seia kor dei kom frå, og kor dei høyrde til. Dei sa ikkje "hjemmet" og "familien", som det heitte på deira språk. Dei sa heimen, som på nynorsk. Og familyen, som på engelsk. Og mutter og fatter og brutter, som er eit slags tysk."
Dei såg seg sjølve i kvarandre. Elisabeth såg den knoklete Helge i seg sjølv. Han såg hennar nakne andlet. Som alle andre såg han at andletet hennar var nake same om ho kledde på seg vinterfrakk med høg krage, og skjerf, og sjal og øyrevarmarar, og sjølv om ho hadde skinnlue ned over augo, og hette med anorakk var ho nesten uanstendig naken. Men ikkje sårbart og forsvarslaust, tvert om. Det nakne andletet til Elisabeth Ormsund viste rå kraft, uansett kva ho brukte for å skjula det. Rå kraft og rå styrke. Den prøvde Helge Hidle med vekslande hell å sjå djupt i seg sjølv. Men han såg også at det var ein styrke det kunne vera vanskeleg å leva opp til.
Det er ein hake ved alle kors.
Bøker av den nålevande norske forfattaren som eg liker best: Kjartan Fløgstad.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: