Omtale fra forlaget
Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde. Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for meget latin, og som kanskje er blitt den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med den autoritære pugg, karakter og konkurranseskolen, med konfirmasjonspresset - med alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 1989
Format Kassett
ISBN13 9788242100542
EAN 9788242100542
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I denne boka tar Kielland et saftig oppgjør med skolesystemet slik det fungerte på slutten av 1800-tallet. Denne boka handler om maktmisbruk fra lærere, den gangen en del av øvrigheten i samfunnet.
Lille Marius pugger latin så det står etter. Latinske gloser og bøyninger er noe han virkelig har taket på. De andre fagene lider, men latinen er uansett nøkkelen til fremtiden hans får man høre ... Lærerne latterliggjør de av elevene som ikke kan leksene sine, og både elevene og deres foreldre skjelver av frykt for at lærernes gunst skal forsvinne. Alle unntatt fru Wenche ... Hun aksepterer ikke uten videre de verdier skolen forvalter. Men prisen hun betaler for å opponere er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun heller ikke så mye hun skulle ha sagt.
Skolesystemet undergraver den selvstendige tanke hos de unge. Marius tar bokstavlig talt sin død av det. En dag stopper alt opp og han får ikke noe til lenger. Og så dør han ... mens latinske gloser fortsetter å komme over hans lepper helt til det siste ...
Heldigvis er puggeskolens dager et tilbakelagt stadium, men det tok sin tid ... Jeg tilhører ikke dem som mener at boka fremdeles er høyaktuell, selv om den absolutt er tankevekkende.
Alexander Kielland elsket Jæren. Han dro ofte med hest og vogn til Orre. Vennene hans har reist en minnestein på Orre der det står:
«De som kjente ham, elsket ham. De som ikke elsket ham, kjente ham ikke.»
Lærerne gikk som de gikk igjen. En vissen, grinet flokk som gjennom årene utviklet hver sin særhet til karikatur; fordi deres ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forstod
en skinnsyk mann er alltid latterlig, men aller mest, når han kommer løpende med en dolk.
"se sådant noe gammelt sludder, det har han hodet fullt av.
Men om sitt eget fedreland, dets statsforfatning, dets
kamper for frihet -"
"Politikk - politikk! skal guttene også lære politikk? -"
lød det fra mange stemmer, og en ny febrilsk iver grep dem
alle.
"Naturligvis! - ja visst skal de lære politikk, sa Michal
Mordtmann ufortrødent.
Det ble et stort røre og alminnelig indignasjon; selv fru
Wenche så litt betenkelig ut; men over alle skrek Blindtarmen
i høyeste diskant:
"Ih - men Gud seg forbarme - hva! skal vi nu også ha det syn,
at guttunger skal debattere politikk som om de var voksne?"
"Synes hr. adjunkten så meget bedre om det ikke sjeldne syn
at voksne debatterer politikk som om de var guttunger?"
"O Gud være lovet! nu har du det visst meget bedre - lille Marius! du smiler så fornøyet." "Mensa rotunda," svarte lille Marius og døde.-
Adjunkten gikk opp og ned i klassen som et rovdyr lurende på en feil å kaste seg over; han var ualmindelig lang og tynn og dertil nærsynt, hvorfor hans kjære disipler aldri kalte ham annet enn Blindtarmen.
821 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDu vil gråte. Det er det du vil. Du vil lese de bøkene som får deg til å gråte. Her er 10 av dem.
Liste over fleire bøker der titlane er like, spennande å sjå kor mange ein kan kome med. Bidra for all del!
Det er mange fine og gode bokomslag som viser portretter/bilder av mennesker som fotografi, tegninger eller billedkunst på bokomslagene.
Jeg har laget ei liste fra noen av "mine" bøker over de bokomslagene jeg synest utmerker seg.
Dere har sikkert deres egne favoritter.
Bøker der en romanfigur opplever skolen. Kanskje hun eller han er en elev som er "umulig", underyter, begavet, står utenfor eller ikke blir forstått? Kanskje det ikke er en elev. Eller kanskje det handler om gode skoleopplevelser? Eller ikke om skoleopplevelser i det hele tatt, men noe annet som er til nytte for pedagoger og andre som sysler med og i skolen.
Flere bøker som bør inn her?