Omtale fra forlaget
In January 1988, aged twelve, Martin Pistorius fell inexplicably sick. Within eighteen months he was mute and wheelchair-bound, being cared for at centres for severely disabled children. What no-one knew is that while Martin's body remained unresponsive, his mind slowly woke up, yet he could tell no-one, a prisoner inside his own body. During this time, he suffered abuse of a kind that is barely imaginable, yet still he kept the spirit of hope alive. It wasn't until he was twenty-three that a gentle therapist realised he was alert to everything and, along with his parents, assisted his road to recovery. Since then, against all odds, he has fallen in love, married, and now runs a thriving web design business. Martin's extraordinary story is a deeply moving account of the power of love.
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9781471151002
EAN 9781471151002
Omtalt person Martin Pistorius
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Martin Pistorius har skrevet ei bok som i sannhet gir leseren gåsehud og ettertenksomhet så det holder. Tenk å få med seg og forstå absolutt alt som foregår rundt seg, men ikke ha mulighet til å meddele dette til omverdenen, over så mange år? Jeg blir svett bare ved tanken på et slikt levende mareritt.
Martin beskriver dette på en ærlig og saklig måte, som ikke bikker over i det melodramatiske, eller dynger leseren ned med tåredryppende skildringer. Nettopp derfor er boka så rørende, rystende og paradoksalt nok fylt av håp. For plutselig er det et menneske som ser Martin, han blir tatt med på tester som bekrefter det som mange tilslutt skjønner; Martin er fanget i sin egen kropp. Han er omgitt av et skall som ikke forteller noe om det som egentlig foregår under denne overflaten, og som gjør at han blir forhåndsdømt av nesten alle som møter ham. Veien tilbake til et mest mulig normalt liv blir brolagt med spørsmål og bekymringer som alle mennesker er opptatt av: kjærlighet, selvstendighet, løsrivelse, arbeid og seksualitet. Mer skal jeg ikke avsløre fra handlingen.
Noe stort litterært mesterverk er denne boka ikke, såpass ærlig må jeg være. Den er lettlest uten de helt store språklige utbroderinger, selv om jeg også her blir positivt overrasket innimellom. Men Martin får meg til å gråte, over ham selv og det marerittet han måtte gjennomgå. Han får meg til å smile over at i den mørkeste skog så finnes det håp. Han får meg til å grøsse og bli sint over yrkesutøvere som skulle gjort noe helt annet enn å være ansatt innenfor helse- og omsorg.
Ikke minst får han meg til å bli oppriktig bekymret over alle andre Martin'er der ute som også er fanget i sin egen kropp, men som ennå ikke har blitt oppdaget. All ettertanke og bekymring til tross; stol på meg, dette er også ei "feel good" bok, som alle burde lese. Kanskje vi da ville verdsatt livene våre litt bedre, og ikke klage over materielle bagateller som når alt kommer til alt ikke betyr noen verdens ting.
Martin Pistorius; du modige, modige menneske. Jeg ønsker deg alt godt her i verden, og takk for at du gav meg en leseopplevelse jeg med hånden på hjertet kan si jeg aldri vil glemme. Måtte du for resten av ditt liv alltid bli sett og forstått og aldri mer bli usynlig. Terningen i dag lander på en femmer, fordi historien din er så viktig at den burde vært pensum for alle som skal arbeide tett med mennesker i sårbare posisjoner.
Very touching story about amazing courage and spirit.
Recommended!
For en historie, for en bok, for en mann! Anbefales på det varmeste!
En rørende historie og et tankekors, finnes det flere som Martin, som aldri lykkes å "komme ut"? Denne boken burde vært pensum for de som jobber med denne type pasienter. Det ligger for øvrig mange bilder og informasjon om Martin om man googler navnet.
En spesiell historie fortalt av ham selv.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIngen av oss vet hva vi tåler før vi må
Uansett hvor viktige vi tror vi er, er vi ikke annet enn en fotnote i naturens kretsløp.
Når jeg hadde behov for å glemme, kunne jeg alltid slippe fri. Uansett hvor fortvilet jeg ble, fantes det alltid et sted der jeg visste at jeg kunne miste meg selv, i fantasien min. Der kunne jeg være alt jeg ville være.
Jeg har brukt så lang tid på å godta at jeg er fanget i kroppen min - på å avfinne meg med det umulige - at jeg er redd for å tro at jeg kanskje kan greie å snu skjebnen. Men uansett hvor redd jeg er, så føler jeg vingene til en fugl kalt «håp» slå mykt inni brystet mitt. For kanskje kommer noen endelig til å skjønne at jeg er her.
Men jeg lærte for lenge siden at fantasien er min største gave, og kommer alltid til å være takknemlig for det: Den var nøkkelen som åpnet fengselsporten og lot meg slippe ut, døra jeg gikk igjennom for å finne og erobre nye verdener - stedet der jeg var fri.
121 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket