Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne romanen handler om å gå - å gå om igjen gater fra barndommen, å gå i fremmede land, men også å gå fra noen, å gå til grunne, å gå seg vill. Eller om gleden ved å gå for å gå. Vandringen foregår i Bergen, Hellas, Tyrkia og Paris, og forfatteren utleverer sine egne personlige erfaringer, samtidig som han refererer til andre dikteres vandringer.
Omtale fra forlaget
I denne boken handler det om å gå - på alle tenkelige måter: å gå fra kjæresten, å gå på fylla, å gå seg stiv og støl, å gå i norske fjell, i tyske skoger og tvers gjennom Tyrkia. Rett og slett å gå. Å begi seg av gårde til fots, ned den åpne veien; en romantisk øvelse som fører til en del harde erfaringer: å sove ute, gå seg vill, møte egne begrensninger og andre mennesker, natur og byer; drive gatelangs i Paris og Istanbul, krysse broer og grenser; gå inn i fremmede land, ukjente områder. Den gående er uten beskyttelse og hjem, uten hastighet og bestemte mål, han går for å komme nærmere det han ser og møter på reisen. Han vil leve et vilt og poetisk liv. Han finner sine egne ruter, men gjør også avstikkere langs sporene til kjente vandrere fra litteraturhistorien: Rousseau, Wordsworth, Hölderlin og Rimbaud; han leser dikterne og filosofene for å forsøke å lære seg den kunsten det er å gå.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788205359215
EAN 9788205359215
Språk Bokmål
Sider 214
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Litteraturens kraft" kan noen ganger trigge helt konkrete lengsler.
Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv
Denne boka ga meg sterk lyst til å kjøpe stripete dress, italienske fjellstøvler, intelligente bøker i paperback og store mengder vin og sigaretter.
Turistforeningens pakkeliste inneholder ikke alt dette, men turene til Tomas Espedal høres gøyere ut enn dem med 100% fornuftsscore.
Tomas Espedals bok Gå handler om hans vandringer i Norge og utlandet, blant ordknappe nordmenn, boksende munker, selvgode grekere og tyrkiske undergrunnsguider.
Smittende, intelligent, litt poserende og mest av alt velskrevet. Etter at du har lest denne boka, kommer du til å tenke på den daglige og banale gleden det er å ha føtter og evnen til å bruke dem, og lunger til å frakte deg langt av gårde.
Det er ikke det at jeg ikke liker å gå!
Denne boken er en egotripp som ikke berører meg. En dokumentarisk fylletur-med sidespor som kan ha en viss interesse, men så destruktiv at jeg ikke får regnestykket til å gå i pluss. Hva vil Thomas? Selv ville jeg bare bevise at jeg også kan avslutte en litterær gåtur. Jeg kom i mål! Ikke klokere, ingen dannelsesreise for meg, desverre.... Men jeg er usikker på om Thomas kom i mål heller;-)
Det er godt å lese bøker der hensikten ikke er å drive frem leseren til neste side og til slutten. At jeg kan være til stede der og da. Ikke hele tiden ha fokus fremover. Link til et innlegg på bloggen min om min leseopplevelse
Jeg oppfatter denne boken, som en beskrivelse av total frihet - å la impulsene og følelsene styre. I en hverdag hvor fornuften råder, blir dette bare dagdrømmer. Når boken nærmet seg slutten, begynte jeg å tenke på prisen og om det var verdt det. Uansett en strålende fortelling.
Det er bare å tenke tanken: du skal leve hele livet med deg selv. Du kan finne en ny kjæreste, du kan forlate familie og venner, reise bort, finne en ny by og nye steder, du kan selge det du eier og kvitte deg med alt du ikke liker, men du kan aldri - så lenge du lever - bli kvitt deg selv.
Jeg mister pusten og må stoppe. Kjenner en varm og jublende klarhet i kroppen. Tankene våkner og mister tyngde, det er en helt konkret erfaring, tankene blir lettere, og jeg fortsetter å gå, lettere nå, mot Nygårdshøyden og sentrum. Langsomt går det opp for meg, du er lykkelig fordi du går.
...vi ruller ut liggeunderlagene, kryper ned i soveposene, drikker av brennevinet, snakker, og her i hjertet av Europa, i høyden, stifter vi et Langsomhetens Parti. Vi er imot alt som går for fort. Vi er imot fly, biler, raske tanker, hurtigbåter og ekspresstog. Vi er for alt som går langsomt, og etter noen slurker brennevin går det opp for oss hvor radikalt dette partiet i sannhet er; vi setter opp et program, velger sneglen som emblem. For langsomheten og latteren. Godnatt.
Langsomt gaar det opp for meg, du er lykkelig fordi du gaar.
Luksusbåtene, bilene, de altfor store husene, de vokser, rikdommen vokser, men menneskene som befolker den blir mindre, man ser dem nesten ikke, de forsvinner i sitt eget. Det kan virke som om man investerer den nye rikdommen i det å fjerne seg fra omgivelsene. Man hever seg over de andre, isolerer seg fra naturen, stenger det ukjente og fremmede ute, man overvinner reisen og kjøper seg bort fra ubehageligheter og vanskeligheter; alt det som kan gi nye og uforusette erfaringer. Det kan virke som om man investerer pengene i en helt ny form for dumhet.
Den nye rikdommens dumhet. De altfor store hyttenes og husenes dumhet. De altfor mange bilenes dumhet. Hvor mange biler trenger en mann? Hvor mange rom trenger et hus? Hvor mange toaletter trenger en kapitalist? Hvor mye dumhet tåler et samfunn? De raske pengenes dumhet. Forbrukets dumhet. Grådighetens dumhet. Den nye rikdommens dumhet.
Siden mange bokelskere til tider kan bli oppgitt over alle bøkene som stadig gjenstår å bli lest, så har jeg laget en liste over bøker som er både svært gode og korte.
Gi gjerne beskjed hvis dere vet om gode bøker som mangler på listen.
Liste over fleire bøker der titlane er like, spennande å sjå kor mange ein kan kome med. Bidra for all del!
En dag etter en slitsom nynorsk eksamen og mangelen på busser hjem tok jeg turen innom Fretex fordi de har så mange bøker til latterlige lave priser.
Det burde nevnes at jeg tilsammen betalte den store sum av 80,- for disse små skattene.
Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"