Omtale fra forlaget
Covid-19-pandemien har med all tydelighet vist hvor viktig immunforsvaret er for våre liv sammen med andre. Pandemien har også styrket interessen for å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom og hva vi kan gjøre selv.
Frisk nok! kan leses som et motsvar til selvhjelpsbøker der målet er å overbevise deg om å ta riktige valg for å "styrke immunforsvaret". For det er hverken ønskelig eller mulig å styrke immunforsvaret gjennom inntak av bestemte matvarer eller isolerte stoffer. Det finnes ikke noen kvikk-fiks for et organsystem som er like gammelt som livet selv. Å se på immunforsvaret fra et evolusjonært ståsted vil gi deg nyttig innsikt og spare deg for unødvendige utlegg til tiltak som har tvilsom nytteverdi.
Anne Spurkland har skrevet en no-nonsense bok om hvordan immunforsvaret virker og hva som påvirker det, for eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2021
Format Heftet
ISBN13 9788243013766
EAN 9788243013766
Språk Bokmål
Sider 203
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En ganske lettlest og til tider interessant bok om immunforsvaret vårt og hvordan det virker og hva som kan påvirke det. Forfatteren skriver også ting som ikke alle enes om, og påstår ting som ikke har direkte vitenskapelig hold, spesielt med tanke på at hun selv påstår at det hun skriver har solid grunn i vitenskapen. En av disse tingene jeg skulle ønsket vitenskapelig og empiriske bevis på er det forfatteren skriver rundt den nye og revolusjonerende løsningen på hvordan et effektivt immunforsvar ble arvet fra én generasjon til en annen. Spurkland skriver at svaret ligger hos kjevefisken, som for 400millioner år siden kunne spise alt og kunne flytte seg mellom mange ulike miljøer og at en utvikling derfra til oss har gitt oss det effektive immunforsvaret vi har. Er dette virkelig vitenskapelig fakta? Jeg skulle gjerne sett henne underbygge dette både empirisk og vitenskapelig.
Sprukland hevder også at vi lever lengre, bedre og friskere liv. Dette er påstander som jeg hadde ønsket litt grundigere beskrivelse rundt. Vi lever kanskje lenger fordi spedbarnsdødeligheten var høyere i eldre tider, og fordi vi har medisiner som forlenger livet, men ser man på kvaliteten på livets siste år og tiår hos mange mennesker så kan jeg ikke si at det er blitt bedre for mange. Vi sliter med utallige grusomme sykdommer som var ytterst sjeldne før i tiden. Immunforsvaret skranter skikkelig med andre ord. Stadig flere blir sykere av sykdommer som kunne vært forebygget med riktige kostråd og livsstilsvalg. Alt peker mot at vi blir sykere og at livskvaliteten hos altfor mange er dårlig. Vel og merke kommer hun med noen viktige råd for å kunne hjelpe immunforsvaret, nemlig: nok søvn og fysisk aktivitet. Hun påpeker også vagt at det å spise passe mye og variert er viktig, uten å si hva variert er. Kanskje det er de norske ernæringsrådene som hun peker på senere i boken, som gode nok. Dessverre finnes det ikke solide vitenskapelig data som påpeker at disse rådene er sunne. Jeg vil heller si at det finnes nok data til å si at de heller gjør en syk enn å holde en frisk. Spurkland påpeker videre selvfølgeligheter som å drikke nok for å ikke bli dehydrert. Jeg savner enda flere helseråd til å vedlikeholde et sterkt immunforsvar, noe som Spurkland er litt for sparsom med etter min mening, og de rådene som hun kommer med er som sagt noe vage etter min mening. Et annet uvitenskapelige utsagn som boken gir er at vi mennesker stammer fra en mikrobe fra livets spede begynnelse og kobler dette inn i bokens innhold rundt immunforsvaret vårt. Så det å hevde at boken baserer seg på godt etablert vitenskap, er å komme med påstander som hadde trengt sterkere bevis.
Når det er sagt så er det selvfølgelig endel interessant, og sikkert viktige ting som blir skrevet i boken, bl.a. at store mengder antioksidanter kan vise seg å være dårlig for oss, og vi bør nøye oss med de mengdene vi får fra maten. Tross det negative så har boken selvfølgelig noen lyspunkter.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBygg og havre inneholder betaglukaner. Det er karbohydrater som kroppen ikke kan fordøye selv, men som muligens kan påvirke immunforsvaret. Før vi fikk antibiotika, var avsilt byggsuppe et middel ved sykdom. Det ble gitt ved feber, ved diaré og for å få tarmen i gang igjen etter mageoperasjoner.
Innholdet av bakteriedrepende stoffer i honning varierer mye, avhengig av hvilke planter honningen er hentet fra. Honning kan også inneholde bakteriesporer, blant annet bakterier som gir botulisme, så til medisinsk bruk må den steriliseres. Av samme grunn skal ikke barn under ett år ha honning.
Før man visste at influensa skyldes virus, trodde man at sykdommen var påvirket av stjerner og planeter. Når planetenes stilling i forhold til jorden øvde innflytelse på kroppen, ble man syk, følgelig ble sykdommen kalt "influensa". Likevel, de gamle folkemedisinerne hadde litt rett. Når på døgnet du blir smittet med influensavirus, kan avgjøre hvor syk du blir.
Forsøksmus som blir smittet med en bestemt mengde virus én time før den aktive perioden starter, blir mer alvorlig syke enn om de smittes med like mye virus én time før den aktive perioden er slutt. Oversatt til våre forhold kan man altså bli sykere av å smittes på vei til jobb om morgenen enn om man blir smittet med like mye virus på veg hjem fra kino om kvelden.
Forsøk på både dyr og mennesker tyder på at tidspunktet for når man får vaksinen, påvirker hvor godt immunforsvaret reagerer. Når vaksinen blir satt om morgenen, blir immunreaksjonen bedre enn om vaksinen settes om kvelden.
Søvnrytmen bestemmes særlig av nervesystemet. Det finnes et lite område sentralt i hjernen (den suprachiasmatiske kjernen) som har sin egen selvstendige rytme. Området er tett knyttet til synsbanene og påvirkes av lys. Fra dette senteret går det informasjon både til hormonproduserende kjertler og til det selvstyrte nervesystemet. Dette sørger for å synkronisere cellenes egne klokker med omgivelsenes sanne klokke. Når vi reiser over flere tidssoner, vil signaler fra den suprachiasmatiske kjernen i hjernen etter noen dager ha synkronisert kroppens ulike klokker så de stemmer med hverandre.