Omtale fra forlaget
En frisk og troverdig page-turner om et aktuelt samfunnstema. Unge kvinner i pengenød bærer frem barn for de velstående. Hudson Valley, New York: Luksustilværelse med utsøkte måltider, personlig treningsopplegg, massasje og generell velvære, på et tilbaketrukket og naturskjønt sted. Godt betalt – mer penger enn du hadde drømt om. Og haken ved det? I ni måneder kan du ikke forlate stedet. Du skal produsere den perfekte babyen. For noen andre. Jane er en alenemor fra Filippinene som strever hardt for å gi sin lille datter en bedre framtid. I likhet med andre kvinner i samme situasjon, ser hun på tilbudet hun får fra Fabrikken som en vei ut av fattigdommen. Men avtalen innebærer en kostnad hun og mange av de andre kvinnene ikke forutså. En for stor kostnad, synes flere av dem. «Skremmende aktuelt … Treffende kvinneportrett … en vekker for oss alle.» [Terningkast 5] Cathrine Krøger, Dagbladet «Fabrikken er en sterk, interessant og viktig roman som skildrer mange former for kjærlighet og varme, den til familie, venner og materielle ting. Den tar opp surrogati på en eksplisitt, men samtidig lite insisterende måte, noe som er forfriskende.» Sumaya Jirde Ali, Vårt Land «… en velskrevet roman om surrogatets paradokser.» Kamille «… et krast innlegg i debatten om de økende klasseforskjellene i verden. Det er en er fortelling om hva det vil si å ha mye, hva det vil å ofre – og hvordan vi betrakter dem som er annerledes.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv «… en tematikk verdt å tenke over.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788241950100
EAN 9788241950100
Språk Bokmål
Sider 472
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jane er halvt filippinsk, og halvt amerikansk. Hun er alenemor for Amalia, jobber på en gamlehjem, og bor på et hospits med mange andre. Blant dem er hennes mye eldre kusine, Ate, som er barnepleier for de rike i New York. Ate har vært klippen i Janes liv etter at hun forlot den utro ektemannen. Lønnen Jane får er altfor lav for drømmen hennes; om at Amalia skal få et godt liv uten fattigdom. Da Ate forteller Jane om Golden Oaks, og pengene hun kan tjene der, blir det for fristende, selv om hun ikke kan ha med datteren Hun er trygg på at Ate passer godt på Amalia den tiden hun må være borte.
Golden Oaks, som en av beboerne kaller Fabrikken, er et luksuriøst sted. Kun det beste er godt nok for "vertene". På Golden Oaks skal Jane og de andre vertene bære fram velskapte barn for søkkrike kunder. For enkelte av vertene blir prisen de må betale for stor.
Fascinerende idé, og godt fortalt. Kapitlene er delt opp etter ulike hovedpersoner, og man får se ting fra forskjellige vinkler. En framtidsrettet historie om en alternativ surrogatifabrikk.
Boka skulle leses i Trondheim lesers månedsutfordring der temaet er FNs bærekraftmål 9 og 11 - industri, inovasjon, bærekraftige byer, men den ble i tillegg neste lesesirkelbok.
En kan diskutere moral og etikk når man snakker om surrogatmødre. I denne boken er alle mødrene, utenom Reagan, fattige unge kvinner. Og alle som skal ha barna etterpå er rike. Vi har hørt på nyhetene om surrogatmødre i India og jeg tenker at denne boken nettopp setter lys på den store skjevheten i forholdet mellom surrogatmor og foreldre. Her satt på spissen med en stor “fabrikk” (på engelsk The farm – gården) hvor dette forholdet blir utnyttet. Det får en litt til å tenke på The Handmaid’s tale, selv om de unge kvinnene er her frivillig. Eller så frivillig det kan være å bli tilbudt en stor pengesum for en fattig kvinne. Men boken er godt skrevet og historien er i tillegg til å være tankevekkende også underholdende og interessant. På en måte hadde jeg ønsket meg noe litt mindre underholdende og litt mer sint. Men det er en roman, og også en bok jeg kan anbefale.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJane er rørt, venninnen virker så sikker.
“Og du er modig”, fortsetter Reagan. “Moren min hadde mange flere fordeler enn deg, men hun ble værende hos faren min. Du turte å dra.”
Jane rister på hodet. “Jeg flyttet bare fra Billy fordi Ate maste på meg.”
“Det tror jeg ikke.”
“Jeg tror kanskje … at det ikke bare finnes én måte. Kanskje man kan elske noen selv om ikke elsker alt ved dem”; sier Jane langsomt, for dette er nye tanker, og hun har aldri sagt dem før, ikke til seg selv en gang.”
“Faren min elsket moren min så lenge hun fulgte reglene hans. Det er den eneste måten han vet hvordan han skal elske på”, svarer Reagan, og det er så mye bitterhet i stemmen hennes at Jane får vondt i hjertet.