Omtale fra forlaget
Hun dro for å begynne på Juilliard. Han kjørte henne til flyplassen. Hun ga ham et farvellkyss. Sa at hun elsket ham høyere enn livet. Så gikk hun gjennom sikkerhetskontrollen og kom aldri tilbake. Det har gått tre år siden den tragiske bilulykken. Tre år siden Mia forlot Adam. Nå bor de på hver sin kant av landet. Hun er i ferd med å bli en av verdens ledende cellister. Han lever ut myten om sex, drugs and rock & roll. Sammen med sin like berømte kjæreste er han en gjenganger i sladrebladene. Men da Adam plutselig får et døgn for seg selv i New York, fører skjebnen ham sammen med Mia igjen - en siste gang. Gå ikke glipp av den gripende og intense fortsettelsen til Hvis jeg blir.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2022
Format Lydfil
ISBN13 9788202770068
EAN 9788202770068
Serie Mia og Adam (2)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Gribber. Blodsugere. Sjelstjelere. Journalister
73 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketSkal pløye gjennom for moro - for så å konkludere...
Konklusjonen er lang, men jeg skal fatte meg i korthet.
En mørk vinterkveld, da jeg lå med nesetippen såvidt over dynekanten, fikk jeg denne åpenbaringen (ny for meg ihvertfall). Jeg leser mye på trass (f.eks. Twilight) bare for å vite hva alt dreier seg om - og for jobbens skyld "sjøsakt", siden jeg hele tiden skal finne den riktige boka til den riktige personen OG fortsette og fortsette med det arbeidet.
Men heia norske forfattere. Min erfaring med disse internasjonale storsuksessene som Stråleglans og Da jeg lot deg gå - er at dem er pinlige detaljerte. Leseren er totalt undervudert og alt beskrives - fargen på sofaen, følelsen i mellomgulvet, hvor mange drag hovedpersonen tar av sigaretten osv. Helt ærlig: jeg lesten dem ikke ferdig. Jeg har for mange formeninger om blant annet Noël, og jeg velger å ikke bruke mer spalteplass på alle ytringene mine. Kanskje har det noe med alderen min å gjøre? De er tross alt skrevet for et aldeles yngre publikum enn meg.
De norske derimot, har det motsatte problemet. Her er det mange hemmeligheter og skjult mystikk mellom linjene. Disse har virkelig tolkningspotensiale aka norskoppgave på ungdomsskolen - typiske "nåtidens ungdomstema" som trakkasering, MMS, pass deg for den store stygge ulven, for godt til å være sant osv. Men klarer den egentlige målgruppen å catch alle disse lagene? Ser de moralen i visa? Og hvorfor skal alt være så forbanna alvorlig og trist? Hm, jeg undres.
Oppsummering: liker klart Glaser Munch og Sunne sine bøker - men jeg er tross alt toogtredve og klart ferdig med hjertesmerte-epoken min...