Da jeg lot deg gå
av Gayle Forman (forfatter) og Gry Wastvedt (oversetter).
Cappelen Damm 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tre år har gått siden bilulykken da Mia mistet familien sin. Hun er nå i ferd med å bli en av verdens ledende cellister, mens Adam lever livet som rockestjerne med alt det innebærer. Da Adam kommer til New York føres livene deres sammen igjen. I den andre boka om Mia og Adam er det Adam som er fortelleren.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788202340162
EAN 9788202340162
Serie Mia og Adam (2)
Omtalt sted New York
Språk Bokmål
Sider 218
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 12 10 0 0 0
BenteSitater fra dette verket
Mina Lilleberg siterer Da jeg lot deg gå av Gayle Forman (side 21)
16:20, 16. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Gribber. Blodsugere. Sjelstjelere. Journalister
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Skal pløye gjennom for moro - for så å konkludere...
Konklusjonen er lang, men jeg skal fatte meg i korthet.
En mørk vinterkveld, da jeg lå med nesetippen såvidt over dynekanten, fikk jeg denne åpenbaringen (ny for meg ihvertfall). Jeg leser mye på trass (f.eks. Twilight) bare for å vite hva alt dreier seg om - og for jobbens skyld "sjøsakt", siden jeg hele tiden skal finne den riktige boka til den riktige personen OG fortsette og fortsette med det arbeidet.
Men heia norske forfattere. Min erfaring med disse internasjonale storsuksessene som Stråleglans og Da jeg lot deg gå - er at dem er pinlige detaljerte. Leseren er totalt undervudert og alt beskrives - fargen på sofaen, følelsen i mellomgulvet, hvor mange drag hovedpersonen tar av sigaretten osv. Helt ærlig: jeg lesten dem ikke ferdig. Jeg har for mange formeninger om blant annet Noël, og jeg velger å ikke bruke mer spalteplass på alle ytringene mine. Kanskje har det noe med alderen min å gjøre? De er tross alt skrevet for et aldeles yngre publikum enn meg.
De norske derimot, har det motsatte problemet. Her er det mange hemmeligheter og skjult mystikk mellom linjene. Disse har virkelig tolkningspotensiale aka norskoppgave på ungdomsskolen - typiske "nåtidens ungdomstema" som trakkasering, MMS, pass deg for den store stygge ulven, for godt til å være sant osv. Men klarer den egentlige målgruppen å catch alle disse lagene? Ser de moralen i visa? Og hvorfor skal alt være så forbanna alvorlig og trist? Hm, jeg undres.
Oppsummering: liker klart Glaser Munch og Sunne sine bøker - men jeg er tross alt toogtredve og klart ferdig med hjertesmerte-epoken min...
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
