Møtet mellom Frank Berg og barndomsvennen Henrik Husten, en stille kveld på en vei i Nittedal, førti år etter at de sist så hverandre, er opptakten til denne boka. De gamle vennene tilbringer en kveld sammen før Henrik forsvinner igjen.

Jeg opplever dette som en meget godt fortalt historie. Man føler mens man leser denne boka. Kjenner på uvissheten som Frank føler, behovet hans for å forstå, man lurer på hvor Henrik er blitt av, kjenner ubehaget ved brikkene som ikke er på plass. Etterhvert forstår leseren hvorfor ting ble som de ble, og hvorfor Henrik og Frank er blitt til dem de er. Handlingen går rolig fremover. Du rekker å bli nysgjerrig før nye brikker faller på plass.

Forlaget setter denne i kategori med Berlinerpoplene - jeg forstår hvorfor. Dette er en bok som er verdt å lese. Spent på å høre hva andre synes om den!

Herlig, fornøyelig, litt trist, og veldig godt fortalt historie om to barndomsvenner som møtes etter 40 år. Boka er bygd opp rundt dette møtet mellom Frank og Henrik, og vi får hele tiden nye innblikk i deres liv gjennom tilbakeblikk og dialog mellom de to. Boka går rolig fremover, det er ikke noe stress her. Samtidig er det ingen dødpunkter, jeg som leser vil lese videre hele tiden.

Hva er det som gjør oss til de vi er? I denne historien får vi noen forklaringer som kan si oss litt om hva som har gjort at Frank og Henrik er blitt de de er, og hvorfor de handler og har handlet slik de har gjort. Veldig godt fortalt, gode setninger, lettlest, spennende. Samtidig fortalt på en slik måte at jeg humrer underveis, jeg ser mennene sitte der og prate, ser de være stille sammen, ser de dele sine bakgrunnshistorier uten at noe blir sagt. Franks kjærlighet til hunden sin er godt beskrevet, samt vanskelige valg som må tas etterhvert.

Kort sagt en god roman som jeg anbefaler på det varmeste til alle elskere av god litteratur, som gir deg litt å tenke på, som gir deg humrende stunder, som gjør at du gleder deg til å ta frem boka igjen.

Dette var boka si det! Nøyaktig slik jeg liker, med godt språk, gode skildringer av mennesker og miljøer, en stillferdighet, litt vemod, men også optimisme. Historien hadde akkurat den nerven som skal til for at man får lyst å bla videre, samtidig som boka ikke er spekket med handling. En favoritt hos meg i alle fall.

Boken er en varm menneskeskildring om to eldre herremenn, som etter førti år treffes igjen og nøster opp i sine liv. Den er koselig og tankevekkende, hva er egne valg og hva kommer av fordommer og forventninger fordi man er den man er? Les hele min omtale på ritaleser.com

Jeg valgte å lese boka ut fra min oppvekst i samme kommune som bokas handling foregår i. Det var noe spesielt å lese om steder der jeg gikk/ var kjent og på samme tid som boka omhandler. På mange måter kunne det ha vært meg som det handlet om, selv om jeg vokste opp i en annen del av kommunen og min vei ut i verden ble ganske annerledes. Gjennkjennelsesgraden til min egen oppvekst var stor og likevel veldig forskjellig. "Livet hadde nok fått et annet innhold enn det fikk, ...". Dette er vel kanskje noe som gjelder for de fleste av oss litt opp i årene.
Boka var grei og lettlest, ville gjerne lese videre for å se hvordan det går. Men likevel mangler det noe, boka blir for enkel - en bok jeg aldri ville ha lest om det ikke var for felles oppvekststed.
Men for all del, dette er min subjektive opplevelse, les boka og si din egen mening.