Camilla Collett
engasjerte essays
av Tone Selboe (forfatter).
Aschehoug 2013 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Nominert til Kritikerprisen i klassen beste sakprosabok for voksne. Hun vitnet om samtiden, men kjempet på vegne av ettertiden; hun skrev om revolusjonshistorie og byutvikling, litteraturhistorie og sosiale spørsmål. Med essayisten Camilla Collett får vi en kvinnelitteraturhistorie lenge før noen hadde kommet på betegnelsen - en feministisk historieskrivning på et tidspunkt da historikerne utelukkende var menn; en reisende som bruker blikket og pennen over to hundre år før noen hadde begynt å debattere kvinners plass og muligheter i byrommet. I 2013 er det to hundre år siden Camilla Collett ble født. Å lese henne er å bli rykket inn i en mentalitetspolitisk kontekst som stiller vår egen tid i nytt og skarpere lys. Selv var hun ikke i det minste tvil om sin avantgardistiske posisjon: "Det er mig, som er kommet for tidlig; det er Tiden som sakker efter." Hva dét innebærer, er emne for denne boka. «Tone Selboe skriver godt om Camilla Collett som knallhard litteraturkritiker, storbyskribent og overgangsfigur mellom romantikk og realisme. ... Hun bidrar med et forfriskende resonnement, og en sympatiserende tilnærming som ikke bikker over i ukritisk idealisering. Boken er også god formidling i den forstand at man får lyst til å lese Colletts essays.» Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv «Den lille boken (150 sider) er rik på sitater som Selboe bruker til å åpne opp 'en utilgjengelig fortid', samtidig som hun nennsomt viser hvilke observasjoner som faktisk har gyldighet i dag. ... Jeg har ledd godt under lesningen av denne boken, for jeg var slett ikke klar over at Collett kunne være så morsom og infam i sine kommentarer til samtidens litteratur, den norske væremåten, byplanlegging eller den franske revolusjonen.» Ingunn Økland, Aftenposten «I "Camilla Collett - Engasjerte essays" presenterer Tone Selboe en ganske annen Collett enn vi er vant til å se. Framfor å argumentere mot den gjengse oppfatningen av Collett, går Selboe rett på sak og setter Collett inn i en europeisk tradisjon. ... Lesningene Collett foretar er fulle av skarpe observasjoner, og Selboe skriver og kommenterer dem med en presisjon og entusiasme som raskt engasjerer - bokens undertittel betegner derfor ikke bare Colletts essays, men også lesningene og presentasjonen av dem.» Olav Løkken Reisop, Dagbladet «Tone Selboe gir oss en friskere og skarpere Camilla Collett. ... Det er forfriskende og overraskende å bli presentert for et langt mer komplekst bilde av Camilla Collett enn den litt diffuse feministen vi hittil har fått servert.» Turid Larsen, Dagsavisen «Selboe skriver fra innsiden av Colletts egne tekster - parafraserende, tolkende refererende om hverandre i en sammenflettet tekst som kombinerer analytisk teft og en stilsikker penn ... velskreven og informativ monografi.» Sigurd Tenningen, Morgenbladet «Camilla Collett er mest kjent for romanen "Amtmannens døtre". Ikke et vondt ord om den, det er bare på tide å gjøre andre aspekter ved Colletts forfatterskap bedre kjent, og her gjør Tone Selboes nye biografi en strålende jobb.» Susanne Christensen, Klassekampen
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format E-bok
ISBN13 9788203355301
EAN 9788203355301
Omtalt person Camilla Collett
Språk Bokmål
Sider 155
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Camilla Collett av Tone Selboe (side 121)
18:48, 20. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
"Og saa kan man lade sig vugge paa Strømmen af de spadserende, hvor langt ved man ikke selv; man spadserer ikke, man tænker ikke paa, at man har Fødder; man er blot Øine," skriver Collett begeistret fra Paris i 1868. Gleden ved å ta del i en verden som er annerledes enn den hun kjenner hjemmefra, er synonym med gleden ved å gå - ta del i byens bevegelser, la seg drive med, la seg rive med, kort sagt, være øyne som suger til seg alt byen har å by på av inntrykk. Her blir hun en av driverne - eller likefrem en flanøse, en kvinnelig utgave av flanør-poeten som vandrer med blikket og botaniserer på brolegningen - lenge før feministiske kulturhistorikere hadde begynt å debattere muligheten. Camilla Collett er også her et tidlig tidsvitne som utfordrer senere tiders kritiske posisjoner. Hun inntar gatene på et tidspunkt da byrommet åpenbart var dominert av mannlige drivere, og viser at kvinner på hennes tid ikke bare kunne vandre for gledens og lystens skyld, men også i enkelte tilfeller gjorde det.
[ Slettet bruker ] siterer Camilla Collett av Tone Selboe (side 122)
19:02, 20. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Hva så med kvinnene, har de noen plass i dette bedagelige bybildet? Nettopp Berlin-essayene fra 1863, hennes aller første reiseskildringer, slår ned på hva som virkelig er storbyens fortrinn: "at Damer kan gaa alene gjennem Gaderne, endog temmelig silde, uden at udsætte sig for Tiltale eller Paatrængenhed af nogen Art." Collett har selv kursivert ordene; her har hun nøkkelen til det hun kaller nestens rettigheter. Ordene er viktige for å gripe hennes syn på hva som skal til for å fortjene betegnelsen by. Verken vår egen lille parveny Kristiania eller de to andre skandinaviske hovedstedene har ennå nådd så langt i utviklingen at damer kan gå alene ute. I den norske hovedstaden blir kvinner som går uten følge, plaget av forbipasserende menn. Det skyldes mennenes underlige begreper om ære. De skremmer kvinner som er ute og går uten mannlig ledsager, og de skryter av det - vi kan høre ekkoet fra Colletts ord i den kritikken som i dag framføres mot andre kulturer, andre steder i verden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
10 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
født 23. januar 1813,
død 6. mars 1895
Wikipedia
Nicolai Wergeland's datter, Henrik Wergeland' søster.
Biografi:
1854–1855: Amtmandens Døttre – roman, omarbeidede utgaver utgitt 1860 og 1879
1860: Fortællinger – kortprosa
1862: I de lange Nætter – erindringer
1868, 1872, 1873: Sidste Blade, 1ste-5te Række – artikler i 3 volumer
1877: Fra de Stummes Leir – artikler
1879–1885: Mod Strømmen I–II – artikler
1892–1893: Skrifter I–X – samlede verker, inkl. Efterslæt (1837-1895)
1926–1934: Dagbøker og breve – med Peter Jonas Collett
Andre utgaver
-
1.
