Omtale fra forlaget
Den siste boken i trilogien om tuberkulosens plass i historien, og i Dag Skogheims liv.
I februar 1943 hører Dag Skogheim ordet «Ftisis» for første gang. Da er han fjorten år og står på et legekontor der han blir diagnostisert med sykdommen mer kjent som tuberkulose. Ftisis, tuberkulose, tæring, det er flere ord på den samme, alvorlige, skremmende og tabubelagte sykdommen. Fra dette punktet blir Skogheims skjebne bestemt. I elleve år er han syk med tuberkulose, og er innlagt på flere sanatorier, i tillegg til at han blir operert. Samtidig med sykdommen utvikles imidlertid det andre viktige aspektet i livet hans, nemlig litteraturen. Det er på sanatoriene han leser, det er her han møter mennesker med ulike skjebner og hører deres historier - og lidelser.
I voksen alder har store deler av Skogheims forfatterskap kretset omkring sykdom - særlig tuberkulose - og kunst. Høydepunktene i så måte er romanen Tæring (1988) og Sanatorieliv (2001), som han ble tildelt Sverre Steen-prisen og Havmann-prisen for. Blod på hvit rose er den siste boken i denne trilogien om tuberkulosens plass i historien, og i Dag Skogheims liv.
Dag Skogheim har siden debuten i 1970 med diktsamlingen Gangs menneske utgitt mer enn tretti verk: romaner, diktsamlinger, biografiske verk og essay. I sine skjønnlitterære verk så vel som i sakprosaen har Skogheim undersøkt spennet mellom det individuelle og det allmenne, mellom liv og viten, kropp og kunnskap. Samlet uttrykker hele forfatterskapet en kompromissløs motstand mot ydmykelse av enkeltindividet.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788210051999
EAN 9788210051999
Genre Personlige beretninger
Omtalt tid Etterkrigstiden 1939-1945
Omtalt person Dag Skogheim
Språk Bokmål
Sider 140
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Frå eit liv med tuberkulose — ein sjukdom i glemmeboka
Er Skogheim ein undervurdert forfattar? Sjølv synest eg boka om Skogheims tid som ung tuberkulosepasient på 1940- og 1950-talet verkar båe rørande og opplysande, og ikkje minst velskreve. For nordmenn flest er dette alt fjern fortid, men Skogheim minner oss om kor mange som vart ramma av sjukdomen. Han fekk alvorlege konsekvensar for den einskilde, sjølv om mange pasientar etter ei tid vart friskmelde. Livet til Skogheim blei sterkt prega av sjukdomen i elleve år. Han fekk ikkje fullført vanleg skulegang, men vart likevel ein allsidig skribent.
Etter nyleg å ha lese Thomas Mann Trolldomsfjellet, fann eg det sers lønande å lese Blod på hvit rose. Dei medisinske tiltaka mot TB i Noreg fulgte fullt ut dei metodane som vart utvikla i Tyskland på 1890-talet og nytta her til langt ut på 1950-talet. Medan dei velståande pasientane i Davos budde på noko som likna luksushotell, var dei norske folkesanatoria sers enkelt utstyrt, men det strenge kurregimet var i praksis det same båe stader.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket7 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket