Omtale fra forlaget
Under dekknavnet Bilal gir journalisten Fabrizio Gatti seg ut på en farefull ferd som papirløs innvandrer gjennom store deler av Afrika. Gatti starter sin ferd med drosje fra Dakar i Senegal. Drosjen bryter til slutt sammen for godt, og eieren blir vårt første møte med en mann som vil kunne ofre alt for å finne en vei ut av uføret. Men det er først der ørkenen begynner i Mali at forfatteren møter sine medreisende. Ferden er lang og farefull. Folk dør eller strander på veien, loppet for sine siste sparepenger. De som kommer seg fram til kysten av Libya eller Tunisia, må skaffe seg båtskyss, og sammen med flere andre entrer Bilal en gammel holk som setter kurs mot øya Lampedusa i Italia. Ikke siden Günther Wallraff har noen satt så mye på spill for å avsløre en av de største mørkesidene i vår moderne verden. Fabrizio Gatti skapte mye debatt da boken kom ut i Italia. Mange av dem som overlever ferden, blir sendt hjem, mens noen papirløse fortsetter helt opp til Norge. Folk foretar sin reise med livet som innsats. Og når "Bilal" er lest ferdig, blir verden aldri helt den samme. "Det er en utrolig fortelling Gatti her gir oss. Ikke bare er reisen gjennom ørkenen, gjennom Sahara spennende, men vi får del i den ene mer sjokkerende hendelse enn den andre. Mennesker dør som fluer underveis, men følget haster videre. Til Europa. Til drømmen. Til rikdommen. Tror de. (...) Sånne bøker som «Bilal» trenger verden mange av. Måtte den få mange lesere!" Jan-Erik Østlie, Aktuell
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788203370205
EAN 9788203370205
Språk Bokmål
Sider 491
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en meget sterk bok om det moderne samfunns bakside. Journalisten Fabrizio Gatti tar oss med på en reise inn i de afrikanske flyktningenes verden. Deres reise gjennom saharaørkenen, deres møte med europa, europeisk flyktningeleirer og arbeidsliv. Den skildrer den grusomme brutaliteten mennesker utsettes for i det daglige. Gatti kaller det flyktningene gjennomgår i det daglige som moderne slavehandel, en passende betegnelse på de opplevelsene som skildres i boka.
Boka retter en moralsk pekefinger mot politiske beslutningstakere i "festung Europa" som fører en grunnleggende umenneskelig politikk, samtidig som de klapper seg selv på ryggen. Et eksempel han henter fram er samarbeidet mellom Italienske myndigheter og Gaddafi.
Som sosiologistudent har jeg hatt kjennskap til de prosesser som beskrives i boka fra før av, men jeg må ærlig innrømme at måten Gatti beskriver dem i boka bidro til en større innsikt i de menneskelige aspektene ved den kyniske verdenspolitikken.Når jeg leste boka vekslet jeg mellom raseri, tristhet og opplevelse av hjelpesløshet. Spørsmål som herjet i hodet mitt var, hva kan vi gjøre for å stoppe dette?. Ingen svar har meldt seg, annet enn at jeg på det dypeste må anbefale alle å lese denne boka.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi ser hverandre i øynene uten å si noe. Nå er det åpenbart hvor dyp den er, avgrunnen vi er i ferd med å gli ned i. Disse guttene vet at ingen, hva som enn skjer, noen gang kommer til å trekke dem opp. Ingen far. Ingen bror, Ingen stat. Ingen hjelpeorganisasjon. Ingen av regjeringene som med sin korrupte politikk har ansvaret for at guttene er her, kommer noen gang til å sørge over deres død.Siden de dro av gårde er de ingens barn. Her i ørkenen er vi alle ingens barn.
"Men du har fortsatt ikke svart meg. Du bor i Europa. Du kommer til å dra tilbake til det behagelige livet ditt. Til landet ditt, som står i ledtog med vår regjering. Mens jeg om fem minutter skal legge meg til å sove på pappesker fra fiskemarkedet. Men hvor står det skrevet at livene våre skal være slik? Jeg burde være sint på deg. Men så tenker jeg: Hva har vel du gjort for noe galt? Men hvorfor skal jeg ha det slik? Hva har jeg gjort for å fortjene denne dritten? Og likevel...." Mohammed ser opp mot stjernene. Og så stirrer han ned på de bare føttene i treskoene sine. "Likevel?" "Jeg kommer aldri til å slutte å elske friheten deres. Og derfor, det sverger jeg ved gud, kommer jeg til å dra tilbake til Italia,