Bilal

med de papirløse til festning Europa

av Fabrizio Gatti (forfatter) og Pål H. Aasen (oversetter).

Aschehoug 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.60 (5 terningkast.)

33 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Under dekknavnet Bilal gir journalisten Fabrizio Gatti seg ut på en farefull reise som papirløs innvandrer gjennom store deler av Afrika. Han starter sin ferd med drosje fra Dakar i Senegal. Men det er først der ørkenen begynner i Mali at forfatteren møter sine medreisende. Ferden er lang og dramatisk. Folk dør eller strander på veien, loppet for sine siste sparepenger. De som kommer seg fram til kysten av Libya eller Tunisia, må skaffe seg båtskyss, og sammen med flere andre entrer Bilal en gammel holk som setter kurs mot øya Lampedusa i Italia. Ikke siden Günther Walraff har noen satt så mye på spill for å avsløre en av de største mørkesidene i vår moderne verden.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788203217401

EAN 9788203217401

Omtalt sted Afrika Europa

Språk Bokmål

Sider 491

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 2 0 0 0 0

Bokomtaler

Katrine Bjerke om Bilal av Fabrizio Gatti:

11:57, 11. april 2013

Dette er en meget sterk bok om det moderne samfunns bakside. Journalisten Fabrizio Gatti tar oss med på en reise inn i de afrikanske flyktningenes verden. Deres reise gjennom saharaørkenen, deres møte med europa, europeisk flyktningeleirer og arbeidsliv. Den skildrer den grusomme brutaliteten mennesker utsettes for i det daglige. Gatti kaller det flyktningene gjennomgår i det daglige som moderne slavehandel, en passende betegnelse på de opplevelsene som skildres i boka.

Boka retter en moralsk pekefinger mot politiske beslutningstakere i "festung Europa" som fører en grunnleggende umenneskelig politikk, samtidig som de klapper seg selv på ryggen. Et eksempel han henter fram er samarbeidet mellom Italienske myndigheter og Gaddafi.

Som sosiologistudent har jeg hatt kjennskap til de prosesser som beskrives i boka fra før av, men jeg må ærlig innrømme at måten Gatti beskriver dem i boka bidro til en større innsikt i de menneskelige aspektene ved den kyniske verdenspolitikken.Når jeg leste boka vekslet jeg mellom raseri, tristhet og opplevelse av hjelpesløshet. Spørsmål som herjet i hodet mitt var, hva kan vi gjøre for å stoppe dette?. Ingen svar har meldt seg, annet enn at jeg på det dypeste må anbefale alle å lese denne boka.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Katrine Bjerke siterer Bilal av Fabrizio Gatti (side 135)

17:37, 9. februar 2013 Ingen har det som favoritt.

Vi ser hverandre i øynene uten å si noe. Nå er det åpenbart hvor dyp den er, avgrunnen vi er i ferd med å gli ned i. Disse guttene vet at ingen, hva som enn skjer, noen gang kommer til å trekke dem opp. Ingen far. Ingen bror, Ingen stat. Ingen hjelpeorganisasjon. Ingen av regjeringene som med sin korrupte politikk har ansvaret for at guttene er her, kommer noen gang til å sørge over deres død.Siden de dro av gårde er de ingens barn. Her i ørkenen er vi alle ingens barn.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Katrine Bjerke siterer Bilal av Fabrizio Gatti (side 255)

20:12, 11. februar 2013 Ingen har det som favoritt.

"Men du har fortsatt ikke svart meg. Du bor i Europa. Du kommer til å dra tilbake til det behagelige livet ditt. Til landet ditt, som står i ledtog med vår regjering. Mens jeg om fem minutter skal legge meg til å sove på pappesker fra fiskemarkedet. Men hvor står det skrevet at livene våre skal være slik? Jeg burde være sint på deg. Men så tenker jeg: Hva har vel du gjort for noe galt? Men hvorfor skal jeg ha det slik? Hva har jeg gjort for å fortjene denne dritten? Og likevel...." Mohammed ser opp mot stjernene. Og så stirrer han ned på de bare føttene i treskoene sine. "Likevel?" "Jeg kommer aldri til å slutte å elske friheten deres. Og derfor, det sverger jeg ved gud, kommer jeg til å dra tilbake til Italia,

Godt sagt! (1) Varsle Svar