"La det være sagt med en gang: Mamma er pen, svært, svært pen. Jeg pleide å betrakte hennes skjønnhet i blikket til mennene som passerte henne. Der så jeg en feber, et løfte om fare. En dag, for ti år siden, kom jeg over en forside av Vogue, en av de siste hun gjorde før hun sank, før hun gikk over til det andre livet, bohemenes og kaosets liv, det jeg føler litt skyld for, og som gjør meg redd." Avtalen

Noen mennesker burde ikke være foreldre. Alice D, moren til Louise (fortelleren og hovedpersonen i Nustine Lévys utsøkte lille roman fra 1997) er en av dem.

Alice var en ettertraktet modell da Louise kom til verden. Men det varte ikke lenge. Fire korte år etter at fortelleren ble født, var morens karriere på vei ned. Uten at hun ville erkjenne det for seg selv eller andre. Verre; hun levde som om hun var uten forpliktelser, vanskjøttet datteren hjemme og møtte sent opp på foreldremøter ruset på alkohol og piller. Faren er et spøkelse som ikke makter å gripe inn.

Flere ti år senere og ett år etter at de sist så hverandre, avtaler mor og datter å møtes på en restaurant. Louise kommer. Det gjør ikke moren. I stedet for å bli forbanna, tilskrive fraværet med morens manglende evne til å sette et annet menneske foran seg, finner Louise på den ene unnskyldningen etter den andre for å forklare avtalebruddet og vente på moren. Men hvor lenge? Og er ettergivenheten ikke bare et tegn på at hun fortsatt er under morens tommel?

"Avtalen" er en liten bok om et langt og konfliktfylt forhold mellom mor og datter. Historien er enkel, hopper frem og tilbake mellom fortiden og nåtiden og gjør det ved hjelp av et magisk og flytende språk. Nettopp språket er hovedkortet til Lévys bok. Jeg ble betatt av det, leste setninger og avsnitt opp til flere ganger. Så godt skylte det over meg.

En perle av en roman.

PS: Ett år og noen uker etter at jeg startet å (hovedsakelig) blogge om bøker, går bloggen og jeg i en annen retning fra 1. august. Da begynner jeg nemlig å prioritere omtaler, anmeldelser og skriverier om film foran bøker. Denne endringen betyr ikke at jeg kommer til å slutte å skrive om bøker. Det betyr bare at jeg foreløpig vil begrense bokomtaler til én i uka. Mest sannsynlig søndager.