Omtale fra forlaget
Jostein Gaarders nye roman er en fabel om klodens klima og miljø med handling fra både vår tid og fra fremtiden. Vi møter unge Anna i dag og hennes oldebarn Nova i 2082. Da er Jorden ikke lenger den samme. Anna har alltid hatt et intenst fantasiliv. Men i det siste har hun opplevd at mye av det hun drømmer og forestiller seg, er noe som kommer til henne fra en annen virkelighet, eller kanskje fra en annen tid? Hun drømmer at hun er sitt eget oldebarn, Nova. I år 2082 har Jorden mistet mye av sin fortryllelse. Havet har steget, store økosystemer er ødelagt, og tusener av plante- og dyrearter er borte. Er det noe oldemor og Nova kan gjøre for at verden kan få en ny sjanse? Oldemor har den gamle Aladdinringen på fingeren. Hva er den røde rubinens hemmelighet? Kan det være den som får alt til å begynne på nytt igjen? Hvordan kan verden gå i loop? "Anna" er en historie om hvordan det kan gå med kloden vi lever på hvis vi ikke tar til fornuft og erkjenner vårt ansvar som verdensborgere. "Det er sterkt politisk og intellektuelt trøkk i denne boken. ... En del av det typisk gaarderske er også treffsikkerheten i å ta opp vesentlige temaer i tiden. Med 'Anna' går han rett inn i hjertet av det norske velstands- og velferdseventyret som år for år når nye høyder." Mette Hofsødegård, Aftenposten "En veldig viktig bok. ... Gaarder viser sin samfunnskritiske klo i denne fortellingen. Han harselerer finurlig og nådeløst med klimakvotesystemet." Jostein A. Ryen, Barnebokkritikk.no "Det finst talrike rapportar om kva som er i ferd med å skje. Forskjellen på desse rapportane og romanen om Anna, er at romanen tek oss dit, til framtida, og konfronterer oss med ein 16-åring som har god grunn til å vere sinna på oss. Det er ei effektiv lekse Anna og lesaren lærer på denne tidsreisa. Forfattaren har skapt eit konkret bilde av kloden og livet her kan sjå ut om 70 år, dersom vi held fram som vi stemner. Det er dette bildet som sit att. Denne romanen er ingen dystopi, han er ein prognose. Kva er eigentleg gale med tendensdikting?" Marta Norheim, NRK P2 "Brennbart tema, temperert roman. ... Ein bør helst møta romanen med romslegheit, og med auga for humoren, viddet og leikenheten i han. ... Finast synest eg boka er i visse sakprosaparti, som der trongen for ein vidare etikk blir formulert: "Det har levd mennesker her før oss, noen lever nå, og noen skal leve etter oss. Men også de som kommer etter oss er våre medmennesker. Vi skal gjøre mot dem slik vi hadde ønsket at de hadde gjort mot oss hvis det var de som hadde levd på denne planeten før oss."" Gudmund Skjeldal, Morgenbladet "Gaarder snakka dei litterære kvalitetane ved romanen så mykje ned, før eg las han, at eg vart positivt overraska. Svært positivt overraska! Nett no er 'Anna' den perfekte ungdomsboka. Den som eg vil at du skal lese." Mette Karlsvik, Magasinett.no
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format E-bok
ISBN13 9788203354502
EAN 9788203354502
Språk Bokmål
Sider 221
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Selv om en har et klart og godt budskap ispedd en og annen livsvisdom blir det ikke nødvendigvis en god bok. Jostein Gaarder brenner for klimaet i sin nyeste bok Anna og jeg har lest og blitt skuffet.
Anna er ei 16 år gammel jente som er opptatt av klima og miljø. Hun foretar en slags reise (inni sitt eget hode, eller?) inn i fremtiden der hun møter sitt eget oldebarn, Nova. Jorden har fått en ny sjanse og Anna føler det hviler på hennes skuldre å få de omkring seg til å ta ansvar.
Allerede her viser bokens første svakhet seg tydelig – historien er ikke god, den er kronglete og vekker lite interesse hos meg. Allikevel finnes det gode poeng, morsomme forslag til løsninger og smarte tanker om både klima og mennesket i Gaarders bok.
"Er det noe du er redd for, Anna?" Hun svarte straks:
"Global oppvarming."
Det rykket litt i den sindige psykiateren. Han var åpenbart en rutinert lege. Bare denne ene gangen virket han overrasket over svaret hun gav, og han spurte igjen:
"Hva var det du sa nå?
Jeg mener at jeg er redd for menneskeskapte klimaendringer. Jeg er redd for at vi som lever nå skal sette klodens klima og miljø på spill uten å ta hensyn til dem som kommer etter oss.
Jeg lar meg sjarmere av beskrivelsene av vår egen tid og dumheten vi viser. Gaarder selv kaller Anna et kampskrift. Til tross for at det gjør at han har gitt seg større rom for laber kvalitet, er det trist å se fra en forfatter som vi vet kan så mye bedre. Å skape magiske univers og fortellinger har jo nettopp vært hans styrke og det er nok fler enn meg som er skuffet. Et sterkt budskap til tross, det hele burde vært mer subtilt og kunne fått mer slagkraft av å bli sagt “mellom linjene”, for det er vel ingen tvil om at det er en pekefingeren som rettes rett mot oss her?
"Tippoldefaren min reiste med dromedarer. Oldefar kjørte en Mercedes, og farfar fartet verden rundt med en jumbojet. Men nå reiser vi med dromedarer igjen."
Han ser ettertenksomt på henne og legger til:
"Oljen ble en ulykke for landet mitt. Vi ble rike i en fei, men nå er vi fattige. Hvordan kan vi være rike når vi ikke lenger har noe land det går an å bo i?"
Gaarder har en meget klar agenda med sin bok, og det ligger allerede i bokens tittel. Fabelen er som sjanger en historie som skal virke både belærende og refsende, men pakket inn i en underholdende fortelling. Pekefingeren er i alle fall tydelig i denne boken, men for at man skal være med på Gaarders budskap krever det en bedre historie. Jeg savner også et høyere tempo, som særlig ødelegges av avsnittene med Nova. Dessverre blir dette et kampskrift som forsvinner på grunn av dårlig gjennomførelse. Selv om tankene man gjør seg er både riktige og viktige når det sjeldent særlig langt om det formidles i en haltende måte som det gjøres her.
Spørsmål om global oppvarming har faktisk ikke så mye med synsing å
gjøre. Enten har man lært og forstått, eller man lever i uvitenhet
Min originale omtale av Jostein Gaarders bok Anna. En fabel om klodens klima og miljø ble publisert på min bokblogg Kasiopeiias bøker 17. april 2013
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEt ord som nesten ikke er i bruk lenger, er det lille ordet nok. Vi strør isteden om oss med et annet ord, også det på bare tre bokstaver. Vi sier mer.
Å skue ut i verdensnatten er å innse grensene for vår forstand.
Ufattelig, tenker hun, at det kan være så mye krig og fiendskap under en sånn utsikt til universet.
Det har gått så langt at de fleste kan ramse opp flere navn på fotballspillere og filmstjerner enn de er i stand til å nevne fuglearter.
For det er ikke naturen som dreper. Det er vi, menneskene.
69 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketHer er en liste over alle bøkene som jeg har lest av min favorittforfatter, Jostein Gaarder. Liker du også filosofiske tankemønstre, er de absolutt til å anbefale. :-)
To ganger i året gjennomfører Vest-Agder fylkesbibliotek og Kristiansand folkebibliotek barnebokmøter for bibliotekansatte i fylket. Deltagerne bidrar med dette til å holde seg selv og de andre deltagerne oppdatert når det gjelder barne- og ungdomslitteratur.
Gå til bloggen Vest-Agder leser barnebøker: http://barnebokmote.blogspot.no