Omtale fra forlaget
«For å kunne være lykkelig må jeg få min daglige dose av litteratur.» Orhan Pamuk
I denne flotte essaysamlingen, den første boka etter at han fikk Nobelprisen i 2006, møter leseren en ny og mye mer personlig Orhan Pamuk. Her er tekster fra de tre siste tiårene.
Pamuk skriver om egne bøker og om andre forfattere, fra klassikerne til de helt moderne, fra Dostojevskij og Thomas Mann til Salman Rushdie og Patricia Highsmith. Men her er også tekster om å søke nytt pass, om slektninger som dør, om forholdet til datteren Rüya, om å slutte å røyke, om filmer han liker, om ensomhet og lykke, om sin frykt og sin sosiale paranoia.
En helt ny novelle fungerer som et bonusspor.
Terningkast 5. «Klokt og kunnskapsrikt om alt fra lesning og jordskjelv til gleden ved å spise pølser i Istanbul.»Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«? en bok verd å lese, den åpner veier Orhan Pamuks forfatterskap ? men gir også noen ganger litt for mange nøkler til hans romaner. Og Tyrkia kommer nærmere.»Einar O. Risa, Stavanger Aftenblad
«Den tyrkiske nobelprisvinner i litteratur (2006) Orhan Pamuk er et litterært og menneskelig overflødighetshorn av de sjeldne.»Kåre Stoveland, Fædrelandsvennen
«? en varm, vennlig, til tider skarp, atmosfæreskapende og instruktiv bok som kan anbefales sterkt.»Kjell Olaf Jensen, Dagsavisen
Orhan Pamuks hjemmesider
Om Orhan Pamuk på wikipedia
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788205396456
EAN 9788205396456
Serie Gyldendal pocket
Omtalt person Orhan Pamuk
Språk Bokmål
Sider 459
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En bok jeg ved en tilfeldighet fant på biblioteket. Etter å ha les forordet og første kapittel fant jeg ut at dette var en bok jeg må eie: en lese flere ganger bok. Så jeg kjøpte den. Helt riktig; det er den selv om ikke alt er like interessant for meg å lese. Bl a har jeg bestemt meg for å lese en bok av Dostojevskij, Om det er den første forfatteren leste eller en annen, det gjenstår å se. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken til Orhan Pamuk
Å ha en bok i lommen eller i vesken, spesielt i tunge stunder, vil si at man alltid bærer med seg en annen verden, en verden som vil gjøre en lykkelig.
For å kunne se den verdenen forfatteren har forestilt seg, og for å finne lykken i den, må man sette sin egen fantasi i sving. Siden den derved gir oss følelsen av ikke bare å være tilskuere til et oppdiktet univers, men en del av det, og til en viss grad dets skaper, inviterer teksten oss inn i en særegen, avsondret lykksalighet. Og det er denne private gleden som gjør det å lese bøker, det å fordype seg i verdifulle litterære verker, uunnværlig.
Mange nasjoner utenfor den vestlige verdenen lever i dag mye fattigere liv enn de fortjener, fulle av skam, ikke fordi de har tankefrihet, men fordi de mangler denne friheten.
Men i et undertrykkende samfunn er det noe fornedrende som ødelegger ens stolthet i det å endre og pakke inn ordene sine slik at alle kan akseptere dem, og i å opparbeide seg dyktighet på dette feltet, akkurat som om man pakker inn en ulovlig gjenstand slik at den passerer gjennom tollen.
Jeg fortalte disse historiene for å vise at den store lykken som ligger i friheten til å kunne si hva vi vil slik vi vil, er uløselig forbundet med menneskets ære og verdighet.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: