Mamma var som en fugl i bur uten sjanse til å fly.

Vi var et tre med utstrakte grener og råtten rot.

Ære handlet mindre om hva du gjorde enn hva folk så at du gjorde.

Alt i pappas liv - maten han spiste, varmen i huset, barnas skolegang og helsepleie, til og med vannet han drakk - alt sammen var finansiert av den britiske staten. Og det var nettopp denne britiske staten som han til gjengjeld avskydde og forsøkte å få sine barn til å avsky, gjennom å oppdra dem med samme holdninger og blinde fordommer som han selv hadde.

So hush, little baby
Don't you cry.
One of these mornings
You're gonna rise up singin'
Then you'll spread your wings
And you'll take to the sky

Slik mamma og pappa snakket, skulle man tro at alt var haram - det var et under at det var lov å puste!

Jeg begynte å nærme meg puberteten, og dette gjorde pappa enda mer paranoid. Når en muslimsk jente begynner å menstruere, er hun utestengt fra moskeen, får ikke røre ved Koranen, og har ikke lov til å be hjemme. Koranen gjør det klart at menstruasjon er en «sykdom», og at menstruerende kvinner er «urene».
Puberteten brakte med seg nye tabuer hjemme. Mamma hadde aldri fortalt meg at jeg kom til å begynne å menstruere. I naturfagtimene på skolen hadde ingen sagt noe om hvor man skaffet seg tamponger eller bind. Heldigvis fikk jeg alt forklart av en snill helsesøster som også ga meg et par pakker bind.
Jeg var den første i venneflokken som fikk mensen. Alle var ivrige etter å få høre hvordan det føltes, og jeg opplevde et raskt og uventet blaff av popularitet. Men hjemme var alt annerledes. Fordi menstruerende kvinner blir sett på som urene, assosierte jeg menstruasjonen med synd. Det gikk flere måneder før jeg sa noe til mamma. Jeg gikk til slutt tom for bind, og måtte ut med hva som hadde skjedd.
Mamma sa til meg at jeg ikke skulle bruke tamponger, for det var galt å putte unaturlige ting inn i kroppen. Hun formante meg om ikke å be når jeg hadde menstruasjon - endelig en religiøs regel som jeg med glede fulgte!
Pappa skjønte ikke at jeg hadde fått menstruasjon før det hadde gått et år. Han var vant til at jeg blødde når han forgrep seg på meg. Men så fort han forsto det, lot han være å voldta meg når jeg hadde menstruasjon, når jeg var uren å røre ved. På skolen klaget de andre jentene over mensen, men for meg var det en velkommen befrielse.

Skips opprør var som bensin på bålet til mitt eget, selv om jeg i en alder av tolv var mer usikker. Håret mitt var langt og alltid bundet i en tykk flette. Det var like langt overalt, mens flere av jentene i gaten hadde pannelugg. Jeg syntes de andre var kjempefine, men mamma sa at Allah kom til å straffe dem. Det var haram å ha pannelugg, sa hun.
Slik mamma og pappa snakket, skulle man tro at alt var haram - det var et under at det var lov å puste! Jeg syntes det så så flott ut med pannelugg at jeg bare ikke kunne dy meg, så jeg bestemte meg for å klippe håret mitt selv. Jeg måtte bare sørge for å holde det hemmelig. Siden jeg alltid hadde hijab over hodet, selv hjemme, kunne jeg bare forsikre meg om at den forbudte panneluggen aldri kom til syne.
En dag etter skoletid gikk jeg inn på badet og låste døren. Mange muslimer misliker å ligge lenge i badekaret, for det er urent å ligge i vann du allerede har skitnet til. Men det regnes ikke som rett å stå oppreist mens man vasker seg heller, så det er ikke lov å dusje. Jeg forsto ikke hvorfor, så jeg antok at dette bare var nok en regel fra Koranen. I stedet for å dusje, pleide vi å fylle en gul plastbøtte og bruke hendene til å helle vann over kroppen mens vi satt på huk i badekaret.

Det anses som bedre for en kvinne å lide i stillhet enn å føre skam over familien eller fellesskapet. Alt er bedre enn skam.
Selv barnemishandling.
I starten brukte pappa noe jeg gjorde - mat som var tilberedt feil eller slurvete rydding - som påskudd til å slå meg, men det tok ikke lang tid før det ble umulig å forutsi volden. Etter hvert som det ble en vane for ham å mishandle sin femårige datter, ble min fars sinn stadig mørkere og mørkere.