Uten mestringsopplevelse er det vanskelig å vedlikeholde selvtillit, motivasjon og framtidstro.

IKKE FOR NÆR

Ikke for nær

nei ikke for nær

da skygger vi for hverandre

vi vil leve i solen

men ikke for langt borte

for greinene må få stryke

hverandre i kveldsvinden

og i de dype nettene

vil vi føle den andres langsomme åndedrett

i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk

og i det første glitter av morgen

vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

ikke for nær

så vi suger næring av samme jord

for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen

at vi kan ta i hverandre

når vi er ensomme

og falle nær hverandre

til slutt.

Enten det er Vårherre eller Darwin som har skapt oss, så er vi skapt som det folk i Lofoten med et morsomt uttrykk kaller blandingsmennesker. Av og til er vi svake, av og til sterke, noen ganger glade andre ganger triste, en sjelden gang nyskapende, som regel på rutinen, stort sett friske, i perioder syke. Slike blandingsmennesker må vi få lov til å være, hvis vi skal beholde helsen.

Det er umulig å gå gjennom livet uten tillit.

Når der er en vedvarende ubalanse mellom hva en gir til andre, og hva en får tilbake, vil dette over tid kunne medføre utbrenthet. Særlig er dette tilfellet når klienten eller kunden er helt avhengig av deg som tjenesteyter.

Vi mennesker har en vilje og står ansvarlig for vårt liv og hva vi gjør ut av det.

"Nå går tida så fort og jula kommer så ofte at jeg klarer bare å bake julekaker annethvert år"

Den gode lederen - den menneskeorienterte, pedagogen, kulturskaperen, arbeidsmiljølederen, teamlederen, endringslederen - eller hvordan vi nå velger å vinkle perspektivet, må først og fremst ha et gjennomtenkt ønske om å være leder, og vilje til å arbeide med det å utvikle god ledelse.Den gode lederen må kunne stille krav og vise fasthet uten og true, nedvurdere eller krenke, og må kunne være hjelpsom uten å passivisere. Grunnleggende er evnen til empati, til å kommunisere godt, ekthet, troverdighet, aktelse for mennesket, kunne føle og vise omsorg, og å se seg selv som deltaker i et samspill med andre mennesker.

Det økende presset i store deler av arbeidslivet er altså ikke bare noe som skjer, det springer ut av konkrete maktforhold og politiske beslutninger. Det står sterke interesser bak og presser frem endringer i økonomi, samfunns - og arbeidsliv, som svekker vernet om arbeidstakerne. Det er ikke vanskelig å identifisere de krefter i vårt samfunn som de siste årene har presset på for å få svekket sykelønnsordningen, arbeidsmiljøloven, sysselsettingsloven og arbeidstidsbestemmelser og å frata arbeidstakerne ferie og fridager og svekke innholdet i tariffavtalene. Fremst i rekken har arbeidsgiverorganisasjonene stått - med de politiske høyrekreftene på slep. Det blir stadig klarere at markedsliberalismen overhodet ikke er forenlig med målet om et samfunns og arbeidsliv der menneskene kan vokse, realisere seg selv og utvikle sine skapende evner under trygge og forutsigbare betingelser.

I VEDSKÅLEN

Hugalt å drive med noe

en virkelig kan.

Kløyve ved for eksempel,

det er god medisin

for kropp som for sjel.

Bare dette å ta i økseskaftet

er som å håndhilse på

en gammel kjenning.

Så endereiser du en kabbe på hoggestabben,

svinger øksa og klemmer til,

treffer på millimeteren.

Kabben sprekker med en sprø knekk,

og det lukter så godt av veden,

særlig hvis det er økselindret,

soltørket bjørk. Du tar opp

ei vedski og snuser på den:

en duft så levende rein,

så nær ved alle ting, og likevel

fjern som en jonsokkveld

i din ungdom, stjerna

i juninatta.

Ja når du står slik i vedskålen

og kløyver helgeveden,

kan det komme for deg at

du siktet for høgt

etter mål og mening i livet ditt.