2006
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Asger vender tilbake til Danmark for å ta avskjed med sin døende farmor, familiens historieforteller. Nå er det opp til Asger å samle familiefortellingenes mange tråder. Romanen er et lappeteppe av historier, til sammen skaper de en slektsroman som spenner over fire generasjoner og et turbulent liv i Norge og Danmark i det 20. århundre.
Omtale fra forlaget
Asger vender tilbake til Danmark etter flere års opphold i Amsterdam for å ta avskjed med sin døende farmor, familiens historieforteller, som nå overlever bare på hermetikkboksene med frisk luft, som hver uke ankommer fra hjemstavnen Bergen. Nå er det opp til Asger å samle familiefortellingenes mange tråder og kanskje finne skatten som ifølge farmoren ligger nedgravd et sted på hustomta.
Den forunderlige skattejakten i slektshistorien fører oss blant annet til Asgers farfar, den norske styrmannssønnen Askild, som først blir smugler og senere maler, og den engleaktige, motorsykkelkjørende mormoren. Senere møter vi Askilds eldste sønn Niels, som tilbringer det meste av barndommen i et skap under vasken, inntil hans usedvanlig store ører oppfanger en ganske spesiell stemme fra fortiden. Et sted i fortellingenes mørke lurer også det fryktelige hundehode, som har holdt Asger borte så lenge.
Hundehode er en varm og underholdende slektsroman og en forrykende oppdagelsesreise fra 1930-årene til i dag. Den danske forfatteren Morten Ramsland - som har norsk far fra Bergen - har skrevet en diktsamling, flere barnebøker og en tidligere roman.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788203209512
EAN 9788203209512
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Sider 394
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Gjennom Asgers øyne får vi innblikk i hans utrolige families historie gjennom fire generasjoner. Det hele starter i Bergen, og vi følger farfar Askilds beiling til farmor Bjørk. Farmors familie er av det finere slaget, og ingen synes Askild er bra nok for Bjørk. Like fullt er det ham hun vil ha - uvitende som hun er om hvilken skjebne hennes vordende ektemann kommer til å tilby henne.
Livet med Askild blir nemlig alt annet enn lett. Ikke bare drikker han, men han er også ute av stand til å holde på en jobb. Gang på gang må familien flytte, og ferden går via Oslo, Kristiansand og Stavanger og ender til slutt i Danmark. Askild og Bjørk får etter hvert tre barn, bl.a. Niels som kalles Flappøre pga sine enorme ører. Søsteren er tilbakestående og hun vokser seg etter hvert til et digert, ustyrlig fleskeberg, som familiens yngre medlemmer har all grunn til å frykte.
Det er de utroligste historier som flettes inn i slektskrøniken. Om menn som stikker til sjøs når det begynner å brenne under beina på dem, om lille Flappøre som i første del av barndommen sin bor under kjøkkenbenken og som tegner monstre over alt, om Hundehodet i kjelleren, om farmor som uten særlig påkledning velter ut av et skap på legekontoret, læreren som tar livet av en elev, mobbing, gjengoppgjør, hjemvendte menn etter flere år på sjøen etc. Farfar Askilds eskapader går som en rød tråd gjennom boka, innimellom toppet av hans utfoldelse med malepenselen innen kubismen på lerret etter lerret.
Dette er en av de herligste bøkene jeg har lest på lenge! Forfatteren fikk velfortjent Læsernes Bogpris 2006 i Danmark.
Å kurere mørkeredsel med lys er en utmerket løsning.
Hvis det ligger penger og slenger, er de mine.
Flappøre krabbet inn i skapet under oppvaskkummen, lukket skapdøren etter seg og trakk en blyantstump frem fra bukselommen for å tegne videre på de små hodefotingene sine. Han pleide bare å tegne store hoder og små føtter, men plutselig glapp blyantstumpen mellom fingrene på ham, og i ansiktet på den ene hodefotingen avtegnet det seg en trekant som til forveksling lignet en hoggtann. Etterpå gjentok han begeistret den samme bevegelsen gang på gang, og den kolonien av hodefotinger som bodde i skapet, forvandlet seg snart til en koloni av bitte små uhyrer, for det var noe betryggende ved å skape sine uhyrer selv.