Nok en bunnsolid og meget lesverdig roman fra en av Nordens beste krimforfattere

Tok litt tid før den tok av, samme inntrykk som jeg hadde av den forrige boken om den unge Erlendur, Reykjaviknetter. Ble mer spennende etterhvert, men for meg tok det litt tid.

den fikk veldig god kritikk, men den fenget ikke meg av en eller annen grunn- jeg synest det er mye repetisjon av andre bøker til Indridason

Som så mange andre krimbøker handler denne om to forskjellige saker som presenteres parallelt - en ny og en gammel. Men til forskjell fra de fleste andre bøker med slikt innhold er det få berøringspunkter mellom de to forbrytelsene. Det eneste må være at de har foregått på så å si samme plass.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen starter med et likfunn. En død mann blir funnet i en lagunesjø i nærheten av Reykjavik. Mye tyder på at liket er blitt dumpet der. Kroppen er blitt påført påfallende store skader som om mannen han falt ned fra en svært stor høyde. Dessuten kan det virke som om han har fått et kraftig slag i bakhodet allerede før fallet. Mannen het Kristvin. Han var utdannet flymekaniker og jobbet på flyplassen på Keflavik. Her hadde amerikanerne satt opp en kjempestor hall. Også sivile fly kunne bli reparert her, på militært område.

Politifolkene som har fått ansvar for Kristvinsaken, er Erlendur og Marion. Den første av dem har på egenhånd kastet seg over en gammel sak, forsvinningen av ei jente, Dagbjørt, for 25 år siden. Hun simpelthen forsvant på vei til skolen. Dagbjørt, som selv var en grei og ryddig jente, pleide å ta en snarvei gjennom et beryktet område som kaltes Kamp Knox. Her i brakkeliknende leiligheter bodde det mest sosialklienter. Hadde Dagbjørt hatt kontakt med noen av dem? Erlendur prøver å finne folk som den gang sto den forsvunne jenta nær. Tips han mottar, bringer ham fram til to personer, den gang unge menn. Den ene, Mensalder, jobber nå på en bensinstasjon. For 25 år siden jobbet han på den amerikanske militærbasen. Amerikanernes nærvær på Island brakte med seg nye varer til øya der det var stor varemangel og rasjonalisering. En ting som har vært svært populært blant ungjentene var grammofonplater med amerikansk musikk. På privat basis drev Mensalder en viss form for svartebørshandel. Han hadde lovet å skaffe Dagbjørt noen plater. På den aktuelle dagen hadde han også en avtale med henne om å kjøre henne til skolen. Men Dagbjørt dukket aldri opp på avtalt sted, og den unge mannen var redd for å bli mistenkt hvis han fortalte noen om dette. Den andre mannen som får mistanken rettet mot seg, er naboen til jenta, en underlig skrue som heter Rasmus. Han bor alene i nabohuset etter moras død. Ofte står han i vinduet og kikker over til Dagbjørt. Det tar lang tid og mange besøk før Erlendur klarer å komme inn på denne nervøse og innesluttede mannen. Til slutt kommer det fram at Rasmus i sin fantasi hadde et hemmelig, lidenskapelig forhold til ungjenta. På den aktuelle dagen klarte han å lokke henne til seg. Et lite basketak oppstår. Uheldigvis ender det med at Dagbjørt faller og slår seg kraftig. Rasmus mister besinnelsen og denger løs på henne. Etterpå låser han jenta inne i en bil i garasjen. Dette kommer til å bli jentas gravkammer gjennom 25 år.

Mens Erlendur bruker mye tid på denne gamle saken, blir det overlatt til Marion å ta seg av saken rundt Kristvin. Hun får god hjelp av Caroline fra det amerikanske militærpolitiet. Kristvinn hadde hatt nær kontakt med amerikanerne. Gjennom dem hadde han fått tilgang til marihuana, noe han ga videre til sin kreftsyke søster, som trengte det for å dempe smertene. Kristvin hadde også et forhold til en av de amerikanske kvinnene på basen, Joan. Problemet var at hun allerede var gift. Ektemannen var av en ganske voldelig natur. Da Kristvin forsvant sto bilen hans parkert nær huset til dette amerikanske paret, med oppskårne dekk. Noen ville tydeligvis hindre ham i å komme av gårde. Kristvin må ha flyktet inn i den store hallen og klatret opp på en plattform under taket. Herfra må han ha blitt dyttet ned. Men det skal vise seg at saken er mer komplisert enn som så. Her dreier det seg om ikke bare utroskap, men om storpolitikk.

Kristvin hadde reparert et Hercules-fly på vegne av et privat selskap som ble kalt Northen Cargo Transport. I den forbindelse hadde han sneket seg til å ta en titt på den tildekkete lasten som viste seg å være amerikanske våpen. Kristvin begynner å stille spørsmål, noe som ikke faller i god jord hos amerikansk etterretning som er involvert. Eneste mulighet for dem er å få den plagsomme islendingen til å tie for godt. Da saken er opprullet og det islandske politiet står klar til å ta seg av de skyldige, sette amerikansk etterretning foten ned. Dette vil de ta seg av selv, og det helper ikke at saken dreier seg om drapet på en islending.

Så tilbake til innledningsspørsmålet. Har disse to sakene noe felles? I begge kommer det fram en kritikk av amerikanernes nærvær på Island. Handlingen i boka viser hvordan den fremmede nasjonen er med på å forandre det gamle samfunnet.

Flott Erlendur-krim. Denne gang fra Erlendur Sveinssons unge år som fersk etterforsker i politiet. Veteranen og Erlendurs sjef, Marion Brimi, er også med som etterforsker i boka.

Praktisk at de er to, fordi Glemt har to parallelle, men ulike krimgåter som vi, leserne, får følge. Det hele, som vanlig, meget bra anrettet og fortalt. Suveren islandsk krim, dette:)

Har lyst til å lese disse bøkene.

-

**

Bøker ikke lest for en leseutfordring. Klarte å få plass til 24 av 33 bøker på 'leser' hylla på en leseutfordring.