Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
11 nye noveller fra noen av verdens mest populære forfattere.Det er fem år siden. Jeg kan snakke om det nå. Snakke om det uten å få frysninger. Jeg kan til og med skrive navnet hennes: Victoria. Victoria. Victoria. Skrive navnet hennes uten å få vondt i magen. Uten å få lyst til å gjemme meg. Lyst til å drepe henne. Lyst til å gråte. Lyst til å dø. Det er mye, fem år. Mye på papiret. Fem kalendere. Fem somre. Fem vintre. En presidentperiode. Men i livet, i det virkelige livet, det som løper av sted, renner forbi, går sin gang uten at du merker det, der er fem år lite. Det er som i går.Slik åpner Tatiana de Rosnays "Café Lowendal", en historie om to kvinner som har vært sammen med en mann ingen av dem kan glemme. Forfatterinnen Gabrielle er besatt av å finne ut om Diego elsket Victoria mer enn han elsket henne, men begår en skjebnesvanger feil på veien ?Vinterhjerter byr på denne og ti andre noveller skrevet av seks forfattere som er blant landets mest leste og elskede. Her møter vi Jess, som bestemmer seg for å gjøre noe drastisk med det faktum at hun ikke passer som mor; husfruen på Bramshill House som var litt for god til å leke gjemsel - og litt annerledes prinsesse på erten enn henne vi kjenner fra eventyret. Vinterhjerter byr på familiehemmeligheter, personlige dramaer, store hus på den engelske landsbygda - noe litt mysteriøst og litt veldig humoristisk.Til sammen har Victoria Hislop, Jamie Ford, Tatiana de Rosnay, Katherine Webb, Diane Setterfield og Kate Mosse solgt mer enn én million bøker i Norge. Samlingen Vinterhjerter er en perfekt blanding til å ta med seg foran peisen når kulda og snøen fester grep om landet.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788205464391
EAN 9788205464391
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAv og til våkner du om morran, og mer vet du ikke om hva som skal skje. Det er lettere å bare følge vindretningen - det er altfor vanskelig å streve mot strømmen. Men det er forskjell på å godta og å overgi seg.
Når jeg hører deg fortelle, føles det som om jeg er der. Det er det som er så magisk med forfattere.
Fra tid til annen. når slitne turister kommer til torget og tar et glass på uteserveringen, legger jeg merke til at noen av dem sitter og leser bøkene mine. Det kommer alltid som et sjokk å oppdage at det jeg har skrevet, lever sitt eget liv, uten meg, på alle mulige språk. Det er en underlig følelse.
Vår korte jordisk avskjed vil en dag være som intet mot fryden av evigheten sammen.
Det er fem år siden. Jeg kan snakke om det nå. Snakke om det uten å få frysninger. Jeg kan til og med skrive navnet hennes: Victoria. Victoria. Victoria. Victoria. Skrive navnet hennes uten å få vondt i magen. Uten å få lyst til å gjemme meg. Lyst å drepe henne. Lyst til å gråte. Lyst til å dø. Det er mye, fem år. Mye på papiret. Fem almanakker. Fem somre. Fem vintre. En presidentperiode. Men i livet, i det virkelige livet, det som løper av sted, renner forbi, går sin gang uten at du merker det, der er fem år lite. Det er som i går. Jeg husker alt. Jeg husker hvert øyeblikk. Hver detalj. Hele livet vil jeg huske Victoria.
Hun prøvde å unngå rommet til James. Bøkene, pc - en og høytalerne hans sto og ventet på han skulle komme hjem igjen, men andre gjenstander tjente i større grad til å påminne henne om at sønnen hennes var blitt voksen og hadde gått videre i livet: et elektrisk togsett som fortsatt lå spredd utover gulvet, men som han ikke hadde lekt med på et halvt tiår, og en diger kosedinosaur som var stappet inn under sengen. Før eller siden ville hun bli nødt til å gi bort disse tingene som hørte barndommen til.
"Du skal ikke knytte deg til ting eller steder.
Enten mister du alt ,eller så må du forlate alt.
Jeg vet det nå:"