Askild Gjerstad
Grøftetildragelsesmysteriet - ...
av Thure Erik Lund
Grøftetildragelsesmysteriet
roman
av Thure Erik Lund (forfatter).
Aschehoug 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Askild Gjerstads eksemplar av Grøftetildragelsesmysteriet - roman
Lesetilstand
Leser denne nåHylle
Skjønnlitteratur NLesedato
2012
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I denne satiriske og burleske romanen fortelles historien om Tomas Myrbråten - småbrukersønnen fra enkle kår som reiser til hovedstaden og blir intellektuell. Her filosoferer han mye over hva det vil si å være et sant åndsmenneske, i pakt med naturens betingelser. Samtidig får han et større oppdrag av Kulturdepartementet: å utarbeide en betenkning over våre kulturminner. Hovedpersonen kommer ikke særlig heldig ut av denne situasjonen.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788203181924
EAN 9788203181924
Serie Thomas Myrbråten (1)
Språk Bokmål
Sider 272
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
8 14 2 0 1 2Bokomtaler
Opprydning i bokhyllen. Denne ble for masete...
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Brit HonningsvågSitater fra dette verket
Karoline Røsand siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund
10:12, 21. januar 2011 3 har det som favoritt. Kommentarer: 1
verden gråter i meg
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund (side 7)
16:04, 3. april 2010 3 har det som favoritt.
Det blir stadig færre av oss som gråter over verdens elendighet, noe som er mistenkelig og egnet til en enda dypere bekymring, mens det er desto flere som gråter over seg og sitt, og som har sine grunner til det. De overdøver de ytterst få av oss som faktisk gråter over verdens tilstand. Å skille de gråtende fra hverandre er en trist og håpløs oppgave.
Thomas Heie H. siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund (side 118)
09:40, 16. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Det ble derfor til at jeg bare ble sittende der, ute av stand til å si noe som helst, jeg var dritings hver eneste kveld, for å si det som det var. Det eneste som stod igjen nå var å glane på damene. Damene!
Endelig var jeg i ferd med å bli et menneske. Endelig! Selvfølgelig var jeg et mislykket menneske! Men jeg var glad til! Ved å sitte drikke meg kanon dritings og sitte der taus og bare grine hadde jeg tross alt endelig maktet å bli et slags menneske!
[ Slettet bruker ] siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund (side 100)
14:38, 3. januar 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Jeg tenkte, hadde en slask først kommet på kant, med uakseptable meninger, kommer han seg aldri unna, kanten forfølger han, kanten vil alltid ligge der og forme et stup, som han til slutt drømmer om å kaste seg utenfor.
K. H. siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund (side 8)
17:06, 2. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg er, da, liksom.
[ Slettet bruker ] siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund (side 60)
16:08, 3. april 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Som barneskikkelse måtte jeg ha vært av en merkelig, men skarp abstraksjonsform.
Karoline Røsand siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund
10:51, 21. januar 2011 1 har det som favoritt.
i det siste har jeg lært meg å se med øynene lukket
K. H. siterer Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund (side 145)
23:33, 31. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Om far min var en knortete rot som hadde trengt seg inn i fjellets sprekker og i det øyeblikk hans helse begynte å skrante dermed var dømt til å bli krystet av de krefter i fjellet han før hadde maktet å fortrenge, så var mor nettopp dette kantete, sprukne fjellet, som bare på lang avstand kunne virke jevnt og udramatisk, men som i nærsyn viste seg å være fullt av rasfarlige steinblokker og skjulte sprekker, det var som om revningene hennes sto i forbindelse med merkverdige kilder, for var folk så usjenerte at de åpent studerte henne, fikk de henne til å være et oppfarende og nærtakende menneske, mens hun derimot kunne være et sant oppkomme av fortellinger, skrøner og risper fra gamle dager, bare det var hun selv som kom på at det skulle fortelles, det var alltid hun som måtte gi av seg selv, hun mislikte all form for omtale, forventning og kunstferdig agering, og mest av alt mislikte hun å snakke med fremmede, da satt hun bare stille og så på dem, med et fiendtlig uttrykk ingen våget å spørre noe om.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
🔥🔥🔥
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
- 4.